Av Monica Stolt Pedersen
De første sporene til Hamar bibliotek finner vi allerede i 1860 da sogneprest Paul Winsnes starter en innsamling til opprettelse av barnebibliotek ved Hamar Almueskole. Kona til Paul het Hanna, og hun hadde allerede skrevet flere barnebøker. Disse bøkene var både oppdragende og fulle av moralske historier. Hanna var nok en medvirkende årsak til hans interesse for å fremme lesing og folkeopplysning gjennom å opprette et barnebibliotek.
I 1879 brant biblioteket i Hamar ned og det finnes lite historie å hente fra disse første årene, bortsett fra at vi vet litt om hvordan bøkene ble lånt ut. Hver elev fikk utdelt en bok som de kunne låne en viss tid. På samme dag måtte man levere boka tilbake. Dette ble gjort ved å levere den til eleven som satt på pulten ved siden. Man fikk altså ikke velge bok selv. Lettvint for læreren, men kanskje ikke like spennende for eleven.
1.februar 1887 gjøres det et viktig vedtak i kommunestyret i Hamar: «Magistral og formandskab bemyndiges til at ingaa til Kirkedepartementet med andragende om et bidrag af kr. 200,00 til oprettelse af et almuebibliothek, idet kommunebestyrelsen garanterer ydelse av et til det ansøge svarende beløb». Dette betyr rett og slett at kommunestyret søkte om penger til å opprette et bibliotek for folk i Hamar. I samme møte ble et prinsipp slått fast, nemlig at det skulle være gratis å låne bøker. Biblioteket ble åpnet året etter med 370 bøker i hyllene. I disse første årene som folkebiblioteket var åpningstiden en dag i uka, og bare i noen timer. Og du må ikke tro at du kunne få komme inn og titte i bokhyllene! Å nei, en liten luke ble åpnet og der fikk du henvende deg til bibliotekar E. Trætteberg.
Mange av byens innbyggere ga bokgaver til biblioteket, og på denne måten kunne biblioteket etter hvert få en større og bedre samling. I begynnelsen var alle bøkene sortert alfabetisk, men ettersom samlingen vokste, måtte man finne en bedre måte å organisere bøkene på og man tok i bruk Dewey klassifikasjonssystem for alle fagbøkene. I dag, 120 år etter at det ble tatt i bruk, er dette fremdeles systemet som brukes i nesten alle bibliotek i Norge. Dette gjorde det mye enklere å finne frem til det man hadde bruk for om et bestemt tema. Man må huske på at det ikke fantes datamaskiner på den tiden, så man ble nødt til å ha et system som gjorde at man fant igjen bøkene på hyllene.
Biblioteket var ofte på flyttefot i stadig nye og ofte litt trange lokaler. Først 37 år etter at biblioteket åpnet første gang, fikk man et helt eget bibliotek i byen. Det var stor stas. Biblioteket holdt da til i «Samlagsgården» i Torggata 65, det som i dag er Triangelgården. Her kunne man nå få komme inn og bla i bøkene og sitte på lesesal. Bibliotekarene lagde lister og kataloger over ulike temaer til bruk i skolene der de samlet alt de hadde på visse temaer.
Hele biblioteket brant nok en gang i 1947. Folk gikk «mann av huse» for å hjelpe til å redde bøkene og hele Triangelparken var full av bøker. Deretter var biblioteket blant annet mange år i Strandgata og barnebiblioteket i Seminargata.
I 1986 flyttet biblioteket inn i nybygde lokaler på Stortorget, der det fremdeles er, men i helt nytt bygg. For i 2014 flyttet Hamar bibliotek inn i supermoderne lokaler i splitter nye Hamar kulturhus. Biblioteket har blitt ei storstue for kultur og informasjon. I tillegg til en stor og mangfoldig samling med bøker finner du en stor tidsskriftsamling, mange aviser, lydbøker, filmer, frøbibliotek, eBøker, PCer til utlån og mere til. Det har blitt et samlingssted for unge og gamle som gleder seg over en leseplass, et møterom, en aviskrok, høytlesing, gode leseråd, kommunal informasjon, utlånsstasjoner og en møteplass!
Kilder
Aam, K. A. (2014). Hamar bibliotek [Film]. Hamar: Hedmark fylkesbibliotek.
Jenssen, J. (1937). Hamar folkebibliotek : 50 årsberetning 1/2 1887 - 1/2 1937. Hamar: Norsk Skoletidendes Boktrykkeri.
Svensøy, K. G. (1997). Hanna Winsnes og hennes tid : Årbok . Drammen: Drammens museum, fylkesmuseum for Buskerud.
