Sagatun


Notice: Undefined variable: post_layout in /home/2/h/hamarhistorielag/www/wp-content/themes/advanced-newspaper/framework/functions/hook-functions.php on line 100
Sagatun

Vellykket historiedag – 5. mai 2018
Om lag 200 personer var med på Hamar Historielags arrangement lørdag. Først var det Per-Øivind Sandberg som beriket oss med sin mangfoldige kunnskap om Sagatun og Anker-familien. I den andre bolken var det Jens Olai Jensen som i Bispegårdens lokaler fortalte om Johan Castberg som Jensen har skrevet bok om. Dette ble utvilsomt en flott dag for alle de historieinteresserte frammøtte på sommervarm dag i mai.

Verdensarven fra Sagatun

Av Jens Olai Jenssen, forfatter av boka ”Et brennende hjerte”, om Johan Castberg

De Castbergske barnelover ble høsten 2017 innlemmet i verdens dokumentarv, UNESCOs Memory of the World. Barnelovene er en særs viktig del av Innlandets historie. Lovverkets far, Johan Castberg, hadde Gjøvik og Toten som politisk hjemmearena. Lovenes mor, Katti Anker Møller, ble født og hadde sin oppvekst på Sagatun i Hamar.

En plass i Memory of the World henger høyt. Fem andre norske dokumentsamlinger er så langt innlemmet i dette registret: Henrik Ibsens ”Et dukkehjem”, Lepraarkivene i Bergen, Roald Amundsens materiale fra ekspedisjonen til Sydpolen, Thor Heyerdahls arkiver og astrofysiker Sophus Tromholts fotosamling over samisk kultur og folk fra 1882.

Fra norsk politikk er det kun De Castbergske barnelover fra 1915 som har fått plass i verdensarven. Lovene sikret barn født utenfor ekteskap rett til fars navn og arv og ugifte mødre økonomisk støtte. Barnelovene var banebrytende i internasjonal barnerett. De ble merkestolper i kampen for kvinner og barns økonomiske og sosiale rettigheter og for utviklingen av velferdsstaten.
Castberg var født i Brevik. Etter studier og turbulente år i Kristiania flyttet den unge radikaleren i 1887 til Hamar. Han var allerede godt kjent med familien Anker på Sagatun. Senere giftet han seg med Karen Anker. Castberg etablerte seg som sakfører i Gjøvik i 1888 og ble sorenskriver på Toten i 1906. Katti Anker giftet seg med sitt søskenbarn Kai Møller i Fredrikstad og ble med årene Castbergs viktigste politiske partner.
De samarbeidet tett på det sosialpolitiske felt, og sto fremst i kampen for kvinner og barns rettigheter. De Castbergske barnelover var deres viktigste politiske prosjekt. Lovene skapte politisk storm. Motstanden i konservative og kristelige kretser var formidabel. Barnelovene ble sett på som trussel mot familie, hjem og ekteskap og en oppfordring til umoral. Mange gifte kvinner fryktet loven kunne føre til at deres egne barn ble nødt til å dele navn og arv med barn født utenfor ekteskap, som dukket opp ingensteds fra. De ville heller at jenter som fikk barn med bemidlede menn ble sendt bort for å føde, til stor skam. Og som regel til et liv i fattigdom.
Katti Anker Møller og Johan Castberg ble på det sterkeste anklaget for å undergrave ekteskapet, familien som institusjon og hjemmet. Verst i hetsen mot barnelovene var Sigrid Undset. Hun betraktet Katti Anker Møller som et ”idealistisk vrøvlehode”. I en artikkel i 1915 kom hun med beske utfall mot Castberg: ”Kvinner vil spekulere i rike barnefedre. Hr. Castberg sier han ikke tror det. Jeg er overbevist om at de vil. Minst hver femte kvinne vil heller forsørges ved å være kjønnsvesen enn ved å arbeide”.
Johan Castberg var i tiårene rundt 1900 Norges fremste sosialpolitiske pioner og viktigste nasjonale strateg for utvikling av velferdsstaten. Han var Norges første sosialminister og samtidens mest kontroversielle politiker. Katti Anker Møller var helsepolitisk grasrotaktivist, kvinnesaksforkjemper og den første som tok til orde for selvbestemt abort.
Johan Castberg og Katti Anker Møller var modige ildsjeler som kjempet for svake grupper i vårt samfunn. De var elsket og beundret av sine meningsfeller, men inderlig forhatt av politiske motstandere. Nå er deres djerve politiske kamp gjennom 15 år for ugifte mødre og deres barn blitt en del av verdensarven. Det er rett og slett fantastisk.
De to har sammen med sin krets av castbergianske ildsjeler etterlatt seg en arv som vi i Innlandet bør løfte fram og skape stolthet rundt. Vi har en jobb å gjøre for å synliggjøre den tøffe politiske kamp som skapte barnelovene, og lovverkets betydning for utviklingen av vårt velferdssamfunn. Dokumenter som tilhører verdensarven kan være gull verdt for å skape identitet i vår nye store region. Om vi vil.

Et brennende hjerte – en stolt innlandshistorie  

Gode fellesskapsløsninger og sosiale rettigheter vi i dag opplever som selvsagte, er kjempet fram gjennom stormfulle politiske prosesser. Johan Castberg og hans krets, Castbergianerne, med basis i Oppland og Hedmark, sto helt i front for å skape et mer solidarisk samfunn.

Johan Castberg (1862-1926) var sosialpolitisk pioner og nasjonal strateg for utvikling av velferdsstaten. Han var Norges første sosialminister og samtidens mest kontroversielle politiker. Han ildnet sine meningsfeller og var inderlig forhatt av sine politiske motstandere.

Castberg var født i Brevik.Etter studier og turbulente år i Oslo flyttet den unge radikaleren i 1887 til Hamar. Han var allerede godt kjent med familien Anker på Sagatun. Senere giftet han seg med Karen Anker. Castberg etablerte seg som sakfører i Gjøvik i 1888 og ble sorenskriver på Toten i 1906.

Sagatun-miljøet kom til å bety svært mye for Johan Castberg. Her fikk han innpass i et sterkt åndelig og radikalt politisk fellesskap, noe kom til å prege hans tenkning og handlingsmønster senere i livet.

Oplandene, dagens innlandsregion, var i tiårene før og etter 1900 et kraftsenter for norsk sosialradikalisme. Blomstrende radikale miljøer på begge sider av Mjøsa fungerte som et stort politisk fellesskap, – innovativt og grensesprengende.

Bjørnstjerne Bjørnson var Castbergs mentor inn i rikspolitikken, men stridighetene i 1905 skapte ”kald krig” mellom de to. Castberg samarbeidet spesielt tett med Thore E. Myrvang fra Stor-Elvdal, Olav Eftestøl fra Elverum og Alf Mjøen fra Gjøvik. Svigerinnen Katti Anker Møller ble med årene hans desidert viktigste politiske partner. Men også kvinnesakskvinnen Betzy Kjelsberg ble med årene en del av Castbergs indre politiske krets.

 

Johan Castberg har fått sitt navn knyttet til barnelovene, hvor barn født utenfor ekteskap fikk arverett og konsesjonslovene, som sikret nasjonal kontroll over norske fosser og naturressurser.

 

”Et brennende hjerte” tar leserne inn i Castbergs spennende livsløp og til bredden av  hans kampsaker for utvikling av velferdsstaten: mødre- og barns rettigheter, arbeidervern, allmenn stemmerett, jord til husmenn og arbeidere, norsk selvstendighet og republikk, nasjonal kontroll over vann og land og norsk tilslutning til Folkeforbundet.

 

”Castbergianerne” hadde sitt utspring i arbeidersamfunnene og fungerte som en radikal fraksjon i Venstre. De dannet partiet Arbeiderdemokratene/Radikale Folkeparti. I storhetstiden 1912–1918 hadde dette typiske innlandspartiet hele seks mandater på Stortinget fra Oppland og Hedmark.

Boka ”Et brennende hjerte” starter med to fortellinger fra vår nære historie; det store landsarbeidermøtet på Hamar i 1888, hvor Johan Castberg tømret ut sitt politiske prosjekt og revolusjonsfesten på Gjøvik i 1889, der Bjørnsons tale skapte bølger i hele Europa.

Herfra blir leseren ført inn i Castbergs liv, familie, nettverkbygging, partidannelse og pressevirksomhet.

Rent tematisk har boka en grundig gjennomgang av Castbergs rolle på en rekke vitale sakfelt for utvikling av den norske samfunnsmodellen:

–          I front for uavhengighet fra Sverige og norsk republikk.

–          Offensiv småbrukerpolitikk, jord til husmenn og arbeidere, ”kolonisering” av Norge.

–          Stridighetene om mjøsvannet og konsesjonspolitikken.

–          Castberg som pådriver for norsk sosialpolitisk linjeskifte

–          Opprøret mot barneanstalter (Toftes Gave og Bastøy)

–          Kampen mot barnearbeid – og for en bedre skole

–          Kvinnestemmeretten  –  oppgjøret med frykt og fordommer

–          For mødre og barns rettigheter (De Castbergske barnelover)

–          Norges vei til Folkeforbundet  med Castberg i nøkkelrolle

Boka drøfter også forholdet mellom Castbergs arbeiderdemokrater, et framvoksende Arbeiderparti og et stort og mangfoldig Venstre. Det er også lagt inn et større kapittel med bilder og tegninger fra samtiden som synliggjør familiebindinger, vennskapsforhold, nettverk og synet på den kontroversielle Castberg i det offentlige rom.

Min bok ”Et brennende hjerte” forteller om en samfunnsopprører som alltid sto på de svakes side. Hans nettverk av politiske ildsjeler ble i konservative og kristelige kretser sett på som fiender av samfunnet; familien, hjemmet og ekteskapet. Og som trussel mot god moral.

 

Gjennom arbeidet med Castberg har jeg lært å kjenne et varmt bankende hjerte for svake grupper i samfunnet, prinsippfast og rettlinjet, usvikelig mot sin egen overbevisning. Han framstår som varm og vennlig i det private rom og i det sosiale, men beinhard og hensynsløs overfor politiske motstandere. Når det var nødvendig, noe det ofte var.

 

Hamar 25. april 2018

Jens Olai Jenssen