Hamarhallen

Hamarhallen er en messehall og tidligere idrettshall som stod ferdig bygget på Hamar i 1961. Hallen ble realisert som følge av overskuddene fra Hamar Mart’n på slutten av 1950-tallet samtidig som prosjektet fikk støtte fra Hamar kommune. Hamarhallen ble tegnet av arkitekten Frode Rinnan og var den andre messehallen i landet etter Sjølysthallen i Oslo, samt den første rene innendørshallen med håndballbane utenfor hovedstaden.

Hallen ble i perioden 1961 til 1992 brukt som kombinert messe– og idrettshall før den deretter kun ble brukt til messer og til arrangementer i kombiniasjon med hotell Scandic Hamar. Hallen har også blitt brukt til å avholde konserter og teaterforestillinger. I 2003 ble den for øvrig rehabilitert og spesialtilpasset for messebruk.

Arkitekten:

Frode Rinnan (født 12. desember 1905, død 15. februar 1997) var en norsk arkitekt. Han regulerte og tegnet store deler av Oslos drabantbyer, universitetsanlegget på Blindern, Holmenkollbakken, Bislett stadion, Jordal Amfi, Frognerbadet og Njårdhallen i Oslo. Rinnan var en sentral person i en lite gruppe arkitekter som planla vesentlige deler av boligbyggingen etter krigen samt gjenoppbyggingen av byer ødelagt under krigen.
Han er også kjent som forfatter av studentsangen Studentersang, også kjent som Nu klinger igjennom den gamle stad, fra UKErevyen i 1929.
Rinnan har fått oppkalt en vei etter seg på Strinda i Trondheim. I 1995 mottok han St. Hallvard-medaljen fra Oslo by.

 

Rinnan vokste opp i et typisk arbeiderklassemiljø i Trondheim, og tok realartium i 1925. Han avla arkitekteksamen ved det daværende NTH i 1930. Som arbeidsløs nyutdannet arkitekt var Rinnan engasjert i Trøndelag Kringkaster. Her oppdaget han Otto Nielsen i en russerevy og engasjerte søskenparet Gerd og Otto til radioen.
Han deltok aktivt i både faglig og politisk virksomhet, blant annet som medlem av Oslo bystyre for Arbeiderpartiet. Før krigen var han aktiv i Socialistiske arkitekters forening.[Under andre verdenskrig var han først internert på Grini, deretter i Sachsenhausen. På Grini var han byggeleder og arkitekt for fangenes brakker, og han ble kjent med Einar Gerhardsen og andre senere samarbeidspartnere.[1] Han var ikke i slekt med Henry Rinnan.

Rinnan flyttet til Oslo og satte etter hvert sitt preg på byen. Han drev egen arkitektpraksis fra 1936 til 1982, og han var arkitekt for Oslo Idrettsvesen fra 1936 til 1965. Han fikk hovedansvaret for alle større utbygginger til de olympiske vinterleker i Oslo i 1952, deriblant Holmenkollbakken (revet i 2008), gamle Bislett stadion (revet i 2004) og Jordal Amfi. Han tegnet også Frognerbadet og Njårdhallen. Han ble i årene etter andre verdenskrig en talsmann for den såkalte sosiale boligbyggingen, og satte disse idéer ut i livet gjennom det første drabantbyprosjektet på Lambertseter, som var tidlig ute i Norden med disse prinsippene til grunn. Han har også bidratt til senere drabantbyutbygginger, blant annet på Teisen mellom 1950 og 1955, og Tveita mellom 1963 og 1969, hvor han blant annet stod for Trosterud skole sammen med Olav Tveten.

Hamar Historielag er opptatt av godt og riktig innhold på sine sider, så har du noe som du mener er uriktig, upresist eller kan være med på å gjøre artikkelen bedre gi oss tilbakemelding.