Fredrik Monsen – Hamars største politiker?

Vidar Eng har sendt oss denne kronikken om Fredrik Monsen:

Fredrik Monsen: Hamars største politiker?
Fredrik Monsen (1878-1954) er særlig kjent som forsvarsminister i Johan Nygaardsvolds
arbeiderpartiregjering fra 1935 til 1939. I min nye bok Fra antimilitarist til forsvarsminister.
Fredrik Monsen og 1930-tallet skriver jeg mest om Monsen som sentral forsvarspolitiker. I
årene 1905–1909 hadde han en positiv innstilling til det eksisterende militære forsvaret. I
1910 sluttet Monsen seg til Arbeiderpartiet og ble i økende grad en antimilitarist som ville
nedlegge det militære forsvaret. I løpet av 1930-tallet endret Monsen igjen syn på forsvaret.
Som forsvarsminister fra 1935 arbeidet han hardt for å styrke forsvaret. Ser vi på hele
Monsens liv, så endret han syn på forsvaret – ikke én gang – men to ganger.
Fredrik Monsen var imidlertid også en mangeårig og markant bypolitiker i Hamar. Fredrik
Monsen ble født i Oslo, den gang kalt Kristiania, 27. april 1878, men familien flyttet til
Hamar i 1881. Foreldrene var boktrykker Ludvig Monsen (1854–1942) og Josefine Aurora
Marcelie Dehn (1852–1942). Fredrik var nummer to av hele fjorten søsken. Han tok
lærereksamen ved Hamar Seminar i 1898. I 1903 bosatte han seg i Hamar som lærer ved
folkeskolen, og fra 1934 var han skoleinspektør. I 1910 giftet han seg med Aasta Ingerø
Hansen (1884–1962). De fikk fem barn. Både Fredrik Monsen selv, hans kone Aasta og tre
døtre hadde for øvrig det til felles at de var lærere.
Monsens politiske karriere begynte i Hamar bystyre fra 1908 til 1910, valgt inn på en
borgerlig sentrumsliste. Han gikk over til Arbeiderpartiet i 1910, og han forble der resten av
livet med unntak av årene 1923–1927, da han var med i Norges Kommunistiske Parti. Fra
1914 til 1945 var han med i Hamar bystyre, ordfører fra 1917 til 1919 og ansatt som rådmann
fra 1919 til 1922. I alle år fra 1922 til 1949 var han stortingsrepresentant. Det kan ikke alltid
ha vært lett å kombinere stortingsverv og bystyreverv, men på den tiden møtte Stortinget bare
i vårhalvåret, noe som hjalp. Fredrik Monsen må dessuten ha hatt stor arbeidskapasitet. Den
viktigste lokale saken for Monsen var utbygging av vannkraften i Kamfoss i Vinstravassdraget.
Det kostet 3,5 millioner kroner. Seks kommuner samarbeidet, men det ble
innbyrdes strid mellom de relativt velstående kommunene Hamar, Vang og Furnes og de
kriserammete kommunene Løten, Romedal og Stange. Helt fram til 1938 ble kraftselskapet
dessuten nektet overføringslinjer og hadde av den grunn bare utgifter og ingen inntekter.
Fredrik Monsen sto hele tiden sentralt i dette arbeidet og fikk ros for innsatsen, også fra sin
politiske motstander, Hamars høyreordfører Johs. Bergh.
Det ble arbeidet for en arealutvidelse av Hamar helt fra 1931. Fredrik Monsen ledet en
byutvidelsekomité i flere år, også mens han var forsvarsminister. Hamar var landets minste
bykommune i areal. Det medførte at folketallet gikk ned, mens hele byveksten skjedde i
nabokommunen Vang uten en samordnet og helhetlig plan. Ting tar likevel tid, så det var først
rett etter krigen at Hamar ble utvidet med områder fra nabokommunene Vang og Furnes. En
av datidens eksperter på området, professor Sverre Pedersen, uttalte at «Hamar viste veg» og
roste Monsens iherdige arbeid for byutvidelse.
Utbygging av sykehuset i Hamar var en annen sak Monsen engasjerte seg i, både lokalt og fra
Stortingets talerstol. Forslag innen byutvikling og arealbruk i Hamar kom han stadig med,
også som fungerende statsminister sommeren 1935 og dessuten rett før sin død i 1954. Hans
forslag fikk ikke alltid støtte, heller ikke i eget parti. Bredden i Monsens engasjement var
stort. I juni 1932 var det harde debatter i Stortinget om forsvarspolitikken og den dramatiske
Quisling-saken. Rett etter det kunne Monsen 1. juli ønske velkommen til noe helt annet i
hjembyen Hamar. Samlagenes landsforbund, dvs. landsforeningen for de kommunale
brennevinsutsalg, avholdt nemlig årsmøte. På landsmøtefesten takket Monsen for at årsmøtet
ble lagt til Hamar, og som han sa «hvor det egentlig alltid skulle holdes. Ikke bare fordi
Hamar er en vakker by, men også fordi man fra dens nærmeste omegn kan overskue 13
brennerier. Hvor i verden har man en lignende utsikt?»
Det var likevel forsvarspolitikken som var Fredrik Monsens hovedområde. En lokal reaksjon
på utnevnelsen av Fredrik Monsen til forsvarsminister i Nygaardsvold-regjeringen sto å lese i
et lengre intervju i Hamar Arbeiderblad 30. mars 1935 med Ap-veteranen fru Elise Kjøs:
Og så sier hun smilende at det er ganske pussig å tenke på at Fr. Monsen idag er
forsvarsminister. – Jeg husker ham mens han var ung lærer. Han gikk med det brukne
gevær i frakkekraven og forarget byens borgere. I en sang jeg forfattet og som blev
sunget på en partifest, var det en strofe jeg kom til å huske forleden. Den lød: «Vi er
enig med Monsen og bær´/på brystet det brutte gevær.» Idag er Monsen sjef for
forsvardepartementet! Kan noen være i tvil om at arbeiderklassen har fått øket makt til å
realisere sitt syn på tingene?
I desember 1939 ble Fredrik Monsen syk og måtte forlate regjeringen. Som
stortingsrepresentant deltok han likevel i de viktige stortingsmøtene 9. april 1940 og var
tydelig i sitt nei-standpunkt til de tyske kravene om å avsette konge og regjering sommeren
1940. Senere i 1940 ble Monsen avsatt som skoleinspektør av nazi-myndighetene. I februar
1941 ble han ansatt som sekretær for byhistoriekomiteen som skulle planlegge å få skrevet
Hamars 100-år-historie fram mot jubileet 21. mars 1949. Men allerede i september 1941 måtte
Fredrik og Aasta Monsen flykte og var resten av krigen i Sverige. Fra 1945 til 1949 var
Monsen stortingspresident, landets høyeste embete etter kongen. Fredrik Monsens gate i
Hamar har navn etter han.