Ruteknusing og Domkirkeodden

Oppslaget i HA om ruteknusing på Domkirkeodden satte i gang tankevirksomheten min en tidlig torsdagsmorgen. Ruteknusing har vel til alle tider vært en forholdsvis uskyldig «lek», utført der omstendighetene innbyr til det, og uten de helt store konsekvenser. Uten å spekulere på hvem som står bak og hvorfor, spør jeg meg selv om hva som får noen til å gå løs på verdier på denne måten. Kan det skyldes mangel på kunnskap? Kjennskap til bygningen og materialenes alder, og de praktiske og økonomiske utfordringene knyttet til reparasjon av skadene.
Historielagets formål er å formidle historien og slik gjøre hamarsinger stolte av det vi har her i byen. Hærverket på Odden kan like gjerne være utført av voksne som av barn eller ungdommer. Men det er med dette som i alle andre tema, – vi må begynne med de unge. Det er dem som skal ivareta kulturhistorien og de verneverdige bygningene fremover. Hva inneholder læreplanene om kulturarven? Gir sløydfaget – eller kunst og håndverk tilstrekkelig undervisning i materialenes egenskaper og bruksområder? Får elevene ved stadig mer bruk av datamaskiner som hjelpemiddel «kjenne på og gjøre» i praksis? Selvsagt skal ikke ungdomskolen gi opplæring i reparasjon av vindussprosser og innsetting av gamle glasstyper, men den må likevel kunne gi elevene forståelse av at ikke alt kan og skal kjøpes på Biltema!
Hva med oss som Historielag? Hvor møter vi barn og unge? Vi har ingen nedre aldersgrense for medlemskap, og vi tar gjerne imot tips om hvordan vi kan lage arrangement som er attraktive for yngre aldersgrupper.