Et av de eldste Hamarkartene som eksisterer er tegnet av infanteriløytnant Joachim Wessel i 1772. Ganske så upåaktet kunne det feire sitt 250-års jubileum i november i fjor. Infanteriløytnanten holdt trolig til på en av de to militære plassene som er avmerket på kartet.
«Mønster Plads», på Stafsberg, eller «Dragoun Exercirie Plads» som lå midt mellom plassen på Stafsberg og Furnes kirke. Begge lå langs det som på kartet ble benevnt «Konge- eller Lande Vejen til Tronhiem». Men det er ikke disse plassene som er det mest interessante ved dette flotte gamle kartet. Dets fokus er den «fordum navnkundige Hammer-bye», og de ruinene som da fortsatt var synlige. De er også avtegnet og beskrevet. Kartet omfatter Hamar, og østover til omkring Hjellum gård og Frognertjernet, Furnes til Furnes Kirke, nedre del av Bekkelaget og en snipp av Helgøya og Nes-halvøya.
Kartet viser et lite bebygget område, så er det da også først om fremst et kart over Hammer-bye, eller for på sitere ordrett:
«Situations Cart over Den fordum navnkundige, men i det 16 Secule aldeles ruinered og opbrendt HAMMER-BYE.
Nemlig Dens Hele (utydelig) Circumference, og modgrændsende Opland, Samt Facade-Tegning af de tilbage Staaende Rudera.
Forferdiget in Novb 1772 af Joachim Wessel P:Lieutenant af Infanteriet.”
Det kan være interessant å se på hvilke gårdsnavn vi finner: Hammer gaard er kartets midtpunkt, de andre navnene sentralt i Hamar er: Høyensal, Strandstuen, Hoelset, Diesen, Esperen, Tyvholmen, Furuberget, Gamlegaard, i gamle Vang finner vi: Ager gaard, Sælie, Giesen, Hveberg, Flagstad, Tronhus, Finsal, Wangs Præstegaard, Wangs hoved kierke, Hiellum, Torshaug, Rye, Hubred, Frogner, Lovisenberg. I Bekkelaget finner vi Kionerud, Togstad og helt i kartets utkant Ringnes. I Flagstad elv finner vi både Gamle og Nye Flagstad Broe, og i Furnes: Wold, Lund, Ajer, Hoel, Aloug, Freberg, Wiger, Furnes annex kierke og Bierche. Og på Nes: Nes Hoved kierke, Schielve, Bye og Grefseng.
I et eget mindre kart er bygningene og ruinene på Hammer gård, som har fått hver sin bokstav, forklart. Vi holder oss til løytnant Wessels forklaring:
A, Rudera af Domkierken.
B, En hvelving under Domkierken.
C, Klostrets Mure hvor nu er en Hæste Stald.
D, Rudera af Kongsgaarden eller Slottet.
E, Een Dyb Vand Brynd midt udi Kongsgaarden
F, Grunden efter det Stad hvor Bispegaarden har Staaet
Endelig er det plassert fire små bokstaver for å påvise stedet til: a, Rudera af Korskierken. b, det Sted hvor St. Johannis Kierke har Staaet. c, en Stor flad Steen hvor Fiske-Torvet holdtes. d, Hagebæk, hvorfra Byen havde sine Vandledninger.
Kartet er her gjengitt i tre deler, selve kartet, skisser av bygninger og ruiner (rudera) og beskrivelsen i opplysningsdelen. Og endelig har vi lagt ved et bilde tatt nede i bispens brønn en gang på 1960-tallet, på kartet beskrevet under bokstav e.
