Caroline - klar for nye eventyr

Caroline - klar for nye eventyr

Publisert av Trond Tendø Jacobsen den 17.03.23. Oppdatert 19.04.23.

Caroline – en fin gammel dame

I dag presenterer vi en billedserie som ble tatt på jernbanemuseet og Hamar jernbanestasjon en gang på slutten av 1960-tallet, eller helt i starten på 70-årene. Det viser en av de første turene lokomotiv-kjendis Caroline hadde etter at hun kom til museet i 1954, og etter at hun hadde deltatt på 100-års feiringen for jernbanen i Norge, i 1953.

 

Caroline er virkelig en fin gammel dame, som med sine 162 (!) år fortjener ærbødighet og respekt. Hun som ble bygget av ingen ringere enn lokomotivets «far» Robert Stephenson, til åpningen av Kongsvingerbanen 1. november i 1861. Hun er nå ett av verdens aller eldste kjørbare lokomotiver. Mange kan ha sett henne der hun hvert år trekker museets karettog mellom Hamar og Elverum. Og på jernbanemuseet er hun en av de store trekkplastrene. Men tilbake til de tidligste årene i hennes lange karriere;
       Etter å ha jobbet på Kongsvingerbanen i 35 år ble hun i 1896 overført til Eidsvoll-Ottabanen, og mye brukt til å trekke lokaltoget Ringebu-Lillehammer. Så ble hun i 1920 solgt til Klevfos Cellulose & Papirfabrik på Ådalsbruk. Hun overtok for den smalsporede «Klevfosmærra». Da hun kom til Klevfos ble det lagt en skinne til ved siden av det smale sporet, slik at Caroline kunne kjøre der. Det var forøvrig på denne tiden også Grundsetbanen, Hamar-Elverum, ble ombygget og fikk tre parallelle skinner, slik at også den ble bredsporet. Caroline, som bar betegnelsen type 2- nr 17, trakk vogner mellom Klevfos og Ådalsbruk, og det gjorde hun helt til 1953. Da ble hun, som 92-åring, kjøpt tilbake til NSB, og pusset opp til jernbanens store 100-jubileumsfeiring i 1954. Det var da lokomotiv nr 2-17 fikk navnet Caroline. Hun ble deretter overtatt av Norsk Jernbanemuseum. I år er det 70 år siden Caroline ble pensjonert, og tross sine 162 år er hun en aktiv pensjonist. 

  Fra Klevfos Industrimuseums hjemmeside låner vi det Sigurd Tomter skrev om sine og sin bestefar Laurits Skjærstads minner om Caroline. Laurits var lokomotivfører på Klevfos fra 1914 til 1926. Selv var Sigurd skiftekonduktør i 17 år.

      «Min første, store kjærlighet het Caroline. Det var navnet på det svarte lokomotivet som bestefar hadde ansvaret for. Med det kjørte han mellom fabrikken og jernbanestasjonen. En sjelden gang fikk jeg sitte på. Da hadde bestefar forsikret seg om at ledelsen ved fabrikken var bortreist. Du store all verden for en opplevelse det var å få sitte på bestefars fang, stirre ut gjennom det runde vinduet foran og se at lokomotivet slukte skinnegangen som kom mot toget i rasende fart.» 
    Han skriver videre: «Carolines arbeidsdag var ofte lang og tett besatt med arbeidsoppdrag. Hun var ofte ute før andre fikk på seg skoa om morgenen, og mang en gang var det sein kveld før hun roet seg i den gode varme stallen som var bygd for henne. Trafikken var særlig stor mellom 1920 og 1930.» 
      En høstdag i 1953 tøffet Caroline på Klevfos-sporet opp til Ådalsbruk stasjon for siste gang, og ble igjen overlatt til NSB. Nå er skinnegangen for lengst fjernet, men lokstallen på Klevfos står fortsatt.
      
Caroline fikk også, selvsagt, æren av å trekke jubileumstoget da Kongsvingerbanen jubilerte og markerte sitt 150-års jubileum i september 2012. Da var hun tilbake der det hele begynte, på Lille Strøm stasjon – 1. november 1861.