Da Hamar ferret sitt 100-års jubileum hadde utgravningen av bispegården på Domkirkeodden nettopp kommet igang, og som denne artikkelen viser spilte den en betydelig rolle i jubiuleumsåret. Illustrasjonen, (lånt fra digitalmuseum) viser hvordan borgen kan ha tatt seg ut i sine velmaktsdager.

Hamarkaupangen sto sentralt da svenskekongen Karl Knutsson Bonde ble kåret til norsk kongen i 1449. Etter kongekårigen i bispeborgen gikk turen rett til Trondheim, der han ble kroner i Nidarosdomen. Men etter kort tid ble han utmanøvrert av den daske kongen Christian. Norgeshistorien hadde tatt en annen retning om dette ikke hadde skjedd. Under byjubileet neste år kan en også markere at det er 575 års siden kongevalget i Hamar!

10. juli 1935, for 88 år siden, skjedde den mest dramatiske brannen i Hamars historie - et helt kvartal, og vel så det, gikk opp i røyk. Men dette skal også handle om en alvorlig brann så tidlig som i 1865. Det har skjedd mye med brannberedskap, utstyr og forebygging i de 88 årene som har gått. I byens første år var mulighetene for brannvarsling og brannslukking enda mye dårligere. I Chr. Ramsets 50-års jubileumsberetning til Hamars 50-års jubileum i 1899 er dette fargerikt skildret. Her får vi et visst inntrykk av de utfordringer man hadde med brannberedskapen i den unge byen. "Trommeslageren gik gjennom gaderne, trommede og raabde «brand», og da ilden havde faaet riktig godt tag, kom sprøiterne, den ene efter den anden med sit bestemte mandskab eller med tilfeldig tilstedeværende folk, som var villige til at tage i". I tillegg til den dramatiske brannen i 1935 skal vi her også innom et par andre store branner, i Strandgata i 1964 og Grand-brannen 1. mai 1969,

Overlærer K. Pedersen utga i 1914, etter bystyrets oppfordring, en oppsummering av Hamars historie som i stor grad var basest på overlærer Chr. Ramseths byhistorie fra byens 50-års jubileum i 1899, men suppler med tilføyelser av erfaringer og hendelser i perioden fram til 1914. Tittelen var "Hamar i nutiden". Den gir et interessant innblikk, et tidsbilde, på en del av de utfordringer den ferske byen hadde å bale med. Stikkord var blant annet: Ungdomsproblemer og drukkenskap.

12. oktober 1849 er en viktig dato i Hamars historie. Da foregikk det første ordførervalget i den blodferske byen, og det første valget av representanter til det som vel kan sammenlignes med formannskap og kommunestyre. Byens første ordfører ble Henrik Christian Borchgrevink. Kun menn med posisjon kunne velges. Ved dette første valget, for 175 år siden, var det få stemmeberettigede og enda færre valgbare. Så først en måned senere var detførste representantskap (kommunestyre) fulltallig.