10. juli 1935, for 88 år siden, skjedde den mest dramatiske brannen i Hamars historie - et helt kvartal, og vel så det, gikk opp i røyk. Men dette skal også handle om en alvorlig brann så tidlig som i 1865. Det har skjedd mye med brannberedskap, utstyr og forebygging i de 88 årene som har gått. I byens første år var mulighetene for brannvarsling og brannslukking enda mye dårligere. I Chr. Ramsets 50-års jubileumsberetning til Hamars 50-års jubileum i 1899 er dette fargerikt skildret. Her får vi et visst inntrykk av de utfordringer man hadde med brannberedskapen i den unge byen. "Trommeslageren gik gjennom gaderne, trommede og raabde «brand», og da ilden havde faaet riktig godt tag, kom sprøiterne, den ene efter den anden med sit bestemte mandskab eller med tilfeldig tilstedeværende folk, som var villige til at tage i". I tillegg til den dramatiske brannen i 1935 skal vi her også innom et par andre store branner, i Strandgata i 1964 og Grand-brannen 1. mai 1969,

Det er over 40 år siden de siste tømmerslepene i Mjøsa ble dratt sørover til Eidsvoll, slik at det kunne fløtes videre ned Vorma og Glomma. Det siste utislaget var ved Åker sag, nøyaktig der E6 går i dag. Når du kjører fra Hamar passerer du rett over stedet like etter at du har passert de flotte stabburene på Åker gård. Lastebilen som velter av tømmerlasset, som vi ser på bildet, står omtrent midt på dagens E6-trase. Sammen med Vikselva ved Tangen var Åkersvika det siste stedet i Mjøsa hvor det ble fløtt cellulosetømmer til Borregaard ved Sarpsborg. Slepene fra Åkersvika tok 30 timer til Eidsvoll. Det var i sin tid fløtningslag en rekke steder rundt Mjøsa, blant annet i Vikselva, i Refsalvika, Kvarbergvika og Åkersvika. Til slutt var det bare Vikselva og Åkersvika igjen.

Manga av oss har gått med Norrøna sko. Fabrikken, som hadde som formål å drive "Læderfabrik og Vedhuggeri", ble opprettet i november i 1900. Allerede i 1903 ble vedhuggeriet avviiklet, og etter hvert gikk det samme veg med garveriet. Skoproduksjonen utviklet seg til å vli en av byens hjørnestensbedrifter. Ved 50-åts jubileet i 1950 hadde bedriften 220 ansatte, og er fabrikkareal på 4500 kvadratmeter. Konkurransen fra utlandet ble etter hvert for sterk. De siste skoene ble produsert i 1996.

Ikoniske Stallgården, øverts på Stortorget, sto ferdig i 1856, og er derfor ett av byes eldste hus. Det ble reist av bakermester Carl Stuve. Bygningen, som opprinnelig het Oplandske hotel ble i 1866 til Oplandske Gjæstgiveri, er ett av Hamars første spise- og overnattingsteder. Gjestgiveriet ble avviklet i 1952, og stallene, som lenge var et viktig tilbud, ble revet i 1958, for å gi plass til en skikkelig uteservering. I 1977 ble det gravd ut masse i kjelleren for å få full høyde, slik at den kunne brukes som restaurant, slik oppsto Bykjelleren.

Røhnegården, fra 1851, er en av de eldste bygningene i Hamar, og er merket med blått skilt. Her omtaler vi noe av bakgrunnen for det.