Artikler

Hamarkaupangen sto sentralt da svenskekongen Karl Knutsson Bonde ble kåret til norsk kongen i 1449. Etter kongekårigen i bispeborgen gikk turen rett til Trondheim, der han ble kroner i Nidarosdomen. Men etter kort tid ble han utmanøvrert av den daske kongen Christian. Norgeshistorien hadde tatt en annen retning om dette ikke hadde skjedd. Under byjubileet neste år kan en også markere at det er 575 års siden kongevalget i Hamar!

10. juli 1935, for 88 år siden, skjedde den mest dramatiske brannen i Hamars historie - et helt kvartal, og vel så det, gikk opp i røyk. Men dette skal også handle om en alvorlig brann så tidlig som i 1865. Det har skjedd mye med brannberedskap, utstyr og forebygging i de 88 årene som har gått. I byens første år var mulighetene for brannvarsling og brannslukking enda mye dårligere. I Chr. Ramsets 50-års jubileumsberetning til Hamars 50-års jubileum i 1899 er dette fargerikt skildret. Her får vi et visst inntrykk av de utfordringer man hadde med brannberedskapen i den unge byen. "Trommeslageren gik gjennom gaderne, trommede og raabde «brand», og da ilden havde faaet riktig godt tag, kom sprøiterne, den ene efter den anden med sit bestemte mandskab eller med tilfeldig tilstedeværende folk, som var villige til at tage i". I tillegg til den dramatiske brannen i 1935 skal vi her også innom et par andre store branner, i Strandgata i 1964 og Grand-brannen 1. mai 1969,

Hamar har en lang og viktig tradisjon som sete for den katolske kirken. Kirkeruinene på Domkirken var engang en stor og staselig katolsk kirke. En gang på 1200-tallet var det en biskop i Hamar som het Biskop Torfinn. Han døde i Belgia, og da hans grav langt senere skulle fjernes, steg det etter sigende en velluft ut av graven. På grunn av dette og sin godhet og raushet, ble han erklært som helgen, og fikk dermed tittelen Sankt Torfinn.

Den forrige brannstasjonen i Hamar, i Grønnegata, sto ferdig i 1897. Arkitækt var stadsingeniør Engebret Soot, som også har æren for en rekke andre sentrale bygg i Hamar; Frikirken i 1884, Basarene i 1896, Grand hotell, en utvidelse av Midtbyen skole, og hans egen villa i Stangeveien 14. Hamars nåværende brannstasjon ble flyttet til Åkersvikavegen ved Vikingskipet i 1993.

Håndverkeren i Østregate 61 er den siste bygningen i Hamar som er market med Blått skilt. Den ble innviet for nøyaktig 100 år siden, 24. november 1923, for å være nøyaktig. Den ble tegnet av arkitekt Ulf Berbom. som også har tegnet en rekke andre bygg i Hamar. I 1921 tegnet han det staslige nabobygget til Frimurerlosjen, og kunne slik sørge for å plassere håndverkerbygget slik at begge kom best mulig til sin rett.

Hamar er jo av mange benevnt som jernbanebyen, da er det kanskje ikke så rart at både selve stasjonsbygningen og jernbanerestauranten vegg i vegg er beæret med blåskilt. Begge er oppført omtrent samtidig - 1885-97, og begge er tegnet av Paul Due. Det som mest av alt særpreger jernbanerestauranten er de flotte og kjente motivene fra Hamar og omega som preger veggene, og som førte til at bygget ble fredeti 2007.

Dagens stasjonsbygning, som i 2023 gjennomgår en omfattende rehabiliteting, er den tredje stasjonsbygningen i Hamar. Den første ble tatt i bruk i 1862, og en ny kom i 1880. Begge var oppført i tre. Dagens staslige stasjonsbygning ble oppført i årene 1895-1897, og regnes i dag som en av landets flotteste stasjonsbygninger.

I 2023 er det 170 år siden Vangs Sparebank ble opprettet, den holdt da første årene til på Sælid gard i Vang, men etter en omflakkende tilværelse utover på 1800-tallet havnet den i Parkgata 12 i 1897. Det staselige bygget på hjørnetomta mellom Torggata og Parkgata, hvor Vangs Sparebank fortsatt er hugget i stein, ble tatt i bruk i 1917. I dag er bankkvartalet Parkgata, Strandgata, Enggata, Torggata hovedkontor for Sparebank 1 Østlandet, som igjen er en del av Sparebank 1 alliansen.

Denne gangen har vi valgt et bilde med et ganske spesielt utgangspunkt: Det er tatt halvveis nede i den 12 meter dype hovedbrønnen,"Bispens brønn", i borggården i det gamle borg-anlegget på Domkirkeodden. Bildet ble tatt tidlig på 1970-takllet, i tilknytning til en utgraving av brønnen.

Godagergården, vegg i vegg med Festivitetenbygget, ligger på en av byens mest sentrale tomter. Derfor har beliggenheten også vært ettertraktet. Rett før forrige århundreskifte, i 1895, ble det etablert jernstøperi her. Dette skulle bli starten på Hamar jernstøperi & mek. verksted, som allerede i 1900 flyttet ut til Espern. Der det etter hvert ble en av byens største og viktigste arbeidsplasser. Eiendommen ble overtatt av Hamar Stiftstidende, før Brødrene Godager flyttet hit i 1913 - for 110 år siden.

Men unntak av årene 1937-1945 har det vært sammenhengende lærerutdanning på Hamar fra 1867. Hamar seminar ble opprettet rett etter at Stortinget i 1864 hadde bestemt at bispesetet i Hedmark og Oppland skulle legges til Hamar. Som en følge av dette ble det så vedtatt at det også skulle etableres en lærerutdanningern i den nyopprettede byen. Den skulle få ansvar for å utdanne de lærere det var behov for i bispedømmet.

Støperigården, Welhavensgate 14, skal ha vært byens første leiegård da den ble bygget rett før første verdenskrig. Den ble oppført for å skaffe arbeiderboliger for Hamar Jernstøperi & mek. verksted, og hadde 19 leiligheter, og det var melkebutikk i underetasjen.

Neste år er det 130 år siden Frikirken ble bygget. Grunnstenen ble lagt ned i mai 1894, og allerede i november samme år ble det karakteristiske kirkebygget innviet. Kirken ble tegenet av stadsingeniør Engebret Soot, som også har tegnet en rekke andre bygninger i Hamar, blant annet Sootvillaen i Stangeveien 14.

Holset gård er den siste av Hamars bygninger som har blitt beæret med blått skilt. Det antas at Holset ble ryddet frr mer enn 700 år siden, men at den ble liggende brakk etter svartedauen. Da Hamar igjen ble by, i 1849, ble en del av bygrunnen skilt ut fra Holset,

St. Torfinns klinikk, som var i drift fra 1932 til den ble nedlagt i 1989 ble etablert av øyelege Per Riise, lenge i nært samarbeid med nonnene i den nederlandske St. Borromeus-ordenen. De etablerte seg på Hamar i 192. Per Riise kom inn i bildet da de åpner øyeklinikk i 1932. Da hadde han alt drevet øyeklinikk i Strandgaten siden 1927.

Ny-Sagatun i Høyensalgate 72 er også fortjent til ett av byens blå skil, som settes opp ved spesielle kulturhistoriske bygninger. Ny-Sagatun, som nå er et boligsameie, ble oppført av folkehøyskolebestyrer Olaus Arvesen, som bodde der helt til sin død i 1917. Her ble det revet folkehøyskole fra 1880 til 1892, og langt senere derv Hamar husmorskole på denne eiendommen.

I vår presentasjon av Hamars bygninger med kulturhistoriske blå skilt har turen i dag kommet til Frimurerlogen, som i 2020 kunne markere sitt 100 års jubileum. Bygningen som kneiser stolt i Østre gate, er barokkpreget og monumental. Den er tegnet av arkitekt Ulf Berbom, som også tegnet bygningen på den andre siden av gaten, Hamar håndtverkerforenings gård i Østregate 61.

Denne «storhallen» som ble vedtatt bygget i 1958, skulle stå ferdig i 1960 og den skulle hete Hamarhallen. Per Bakke fortalte 1. november 1958 at «Storhallen får en morsom buet takkonstruksjon og en imponerende glassfasade som sitt ansikt ut mot Vangsvegen og trafikken. For å hindre trafikkkaos i riksvegen på de riktig store dagene, er inngang og utgang til hallen fra Utstillingsplassen.

Oktoberbildet er tatt under den storstilte restaureringen av Storhamarlåven, som foregikk i årene 1967-1969. I 1974 ble det fabelaktige museumsbygget åpnet for publikum – så neste år er det 50-års jubileum

Basarbygningen ble oppført i 1886 av Hamar Bazaraktieselskab, tegnet av statsingeniør Engebret Soot. Den ble bygget for å supplere torghandelen, her var det marked for kjøtt og fisk

Manga av oss har gått med Norrøna sko. Fabrikken, som hadde som formål å drive "Læderfabrik og Vedhuggeri", ble opprettet i november i 1900. Allerede i 1903 ble vedhuggeriet avviiklet, og etter hvert gikk det samme veg med garveriet. Skoproduksjonen utviklet seg til å vli en av byens hjørnestensbedrifter. Ved 50-åts jubileet i 1950 hadde bedriften 220 ansatte, og er fabrikkareal på 4500 kvadratmeter. Konkurransen fra utlandet ble etter hvert for sterk. De siste skoene ble produsert i 1996.

Ikoniske Stallgården, øverts på Stortorget, sto ferdig i 1856, og er derfor ett av byes eldste hus. Det ble reist av bakermester Carl Stuve. Bygningen, som opprinnelig het Oplandske hotel ble i 1866 til Oplandske Gjæstgiveri, er ett av Hamars første spise- og overnattingsteder. Gjestgiveriet ble avviklet i 1952, og stallene, som lenge var et viktig tilbud, ble revet i 1958, for å gi plass til en skikkelig uteservering. I 1977 ble det gravd ut masse i kjelleren for å få full høyde, slik at den kunne brukes som restaurant, slik oppsto Bykjelleren.

Røhnegården, fra 1851, er en av de eldste bygningene i Hamar, og er merket med blått skilt. Her omtaler vi noe av bakgrunnen for det.

Her er månedens bilde for september.

Her er månedens bilde for August.

26.mai, i 1951, for 72 år siden, var en stor dag for Hamar og Hedemarken – da ble Hamar-Kapp-fergen sjøsatt fra Sterudodden, med innpå 10 000 feststemte og spente tilskuere. Det var en særdeles etterlengtet ferge, både på Hamar, på Nes, Helgøya og på vestsiden av Mjøsa. Men det ble ingen varig suksess, det ble mange uhell, havarier og konkurser. Fergen overtok for D/S Skreia, som var den forrige båten som ble sjøsatt på Sterudodden, det var i 1902. Fergen var en dårlig isbryter, så Skreia overtok i perioder, men den mistet i 1956 godkjenning av skipskontrollen, og ble hugget opp.

Hamar Historielag har det siste året brukt litt tid på å finne ut hvordan vi kan bedre informasjonen til våre medlemmer. Her har arbeidet med nye nettsider vært en oppgave en prosjektgruppe bestående av Inger Kristin Sletten, Monica Stolt-Pedersen, Trond Tendø Jacobsen og Jan Otto Langmoen har jobber med. På medlemsmøtet 3. mai ble gruppen takket for godt arbeid med disse blomstene.

Sjøormen i Mjøsa var ikke en engangsforetelse, slik Hamar-krønikens fagrerike beretning kan få oss til å tro. Mikael Andersson Aalborg, som var sogneprest i Vang fra 1610 til 1626 hevdet at sjøormen var sett tre ganger i perioden 1610-1623. Så sent som i 1821 skrev professor Cr. F. Sundt at det fra «umindelige tider tilbake beretter sagnet at man i Mjøsen har sett en stor sjøslange, og sannheten herav er i de seneste år fullkommen bekreftet»! På bildet ser vi Sjøormskjæret. Bispens dreng kan ha stått omtrent der fotografen har stått.

Et av de eldste Hamarkartene som eksisterer er tegnet av infanteriløytnant Joachim Wessel i 1772. Her vises et utsnitt av det, med Hammer gaard i sentrum gir det oss en tyvtitt på det området som 75 år senere skulle avgi grunnen til nye Hamar. Men kartet er laget for å gi oss et innblikk mot gamle Hamar, Hammer.

Da virksomheten i kalkbruddet i Furuberget ble avsluttet høsten 2022, betød det slutten for en mer enn 130-årig industrihistorie. Det som står igjen er et enormt steinkrater. Mange hundre tusen tonn, kanskje mer enn en million tonn kalkstein er sprengt ut. Først kjørt til bort med tog og båter, vel også med hest. Men det er lenge siden vegtransporten overtok det hele. Vegen opp til kalkverket ble en av de på Hedmarken som tillot størst akselvekt. Fullastede kalk-trailere var tunge.

Det er snart 150 år siden Nestlés melkefabrikk i Storhamargata ble etablert, det skjedde i 1874/75. Da etablerte de danske brødrene Thomsen en melkekonserveringsfabrikk: Norwegian Condensed Milk. Nestle kom inn på eiersiden i 1898. Det skjedde mye, både omstruktureringer og produkturvikling fram til 2008, da den siste produksjonen ble lagt ned. Bygningene har fått nye funksjoner og benyttes nå til ulike næringsformål. I 2015 fikk anlegget Hamars byggeskikkpris.

Denne gang presenters vi en av Norsk Jernbanemuseums klenodier, lokomotivet Caroline, som ble bygget til åpningen av Kongsvingerbanen i 1861, og som via Gudbrandsdalen og Klevfos-Ådalsbruk kom til jernbanemuseet i 1954. Nå har hun snart vært pensionist i 70 år.

Etter å ha benyttet Misjonshuset i Torggaten i mer enn 30 år, kunne KFUK-KFUM Hamar ta i bruk den nybyggede Ynglingen i 1910. Det skjedde etter et aktivt innsamlingsarbeid. Bygget kostet hele 20.000 kroner, foruten innredning til 2.000 kroner. Indremisjonen ga et bidrag på 3.000 kroner, mot å få full disposisjonsrett for Misjonshuset.

Det å lage en kort framstilling av en rivende og etter hvert ganske komplisert industrihistorie er ikke enkelt. Men her våger vi oss på en konsentrert framstilling av det som lenge så ut som et indusrieventyr, og vel også var det, opprettelsen av Hedmark og Oppland Hullkortsentral A/L og den brede virksomheten det ble starten til. Her et bilde fra dataalderens spede begynnelse på Hamar, fra hullkortsentralen i Triangelgården.

Det er rart hva vi husker og hva vi glemmer! Bygget ved åttemeters-planet som blant andre treningssentret Actic holder til i i dag ble bygget av kjøpmann Erling Vold, som konfeksjonsfabrikk, åpnet i 1962. Siden holdt politiet til her i flere år. Før det var dette jernbanebrygga, eller kølbrygga. Med heisekran og stor båttrafikk.

Det er mye som er forandret i Hamar de siste tiårene, noe savnes, noe har gått i glemmeboken, noe er de fleste glade for har endret seg. Manglen på, eller savnet av, byoriginaler havner vel i alle disse tre gruppene. Litt avhengig av hvem du spør. I en omfattende artikkel som sto på trykk i Hamar Stiftstidende for snart 75 år siden tok den ivrige lokalhistorikeren Marie Sannerud for seg den rike floraen med byoriginaler fra byes først år, her med bilde av Martin Hoppopp. En av de siste, Lange London, er også omtalt

Hamar Bryggeri ble etablert i 1856, og det siste ølet ble brygget i 1991, det siste mineralvannet i 1993. Nå er Hamar Bryggeri historíe - men en flott historie. Og julebrusen lever videre.

Fredrik Monsen gikk på Hamar Lærerskole, og tok eksamen i 1898. Han fikk jobb på Hamar folkeskole i 1903, og i 1934 ble han skoleinspektør i Hamar. Fra 1913 til 1916 var han redaktør for den Hamar-baserte Arbeiderparti-avisen Demokraten og mellom 1917 og 1919 var han ordfører i byen. I 1922 ble Monsen valgt inn på Stortinget for Arbeiderpartiet.

Sigurd Pedersen, gjerne kjent som Sig. P. hadde en utrolig merittliste: Medlem av kommunestyret i Vang og i Hamar, formannskapsmedlem i Hamar, ordfører i Hamar, borgermester og senere rådmann, stortingsrepresentant og med i mer enn hundre komiteer, kommisjoner, utvalg og styrer!

Hamar domkirke skal være den minste, ikke bare i Norge, men i Norden. Den ble inviet i 1866. De første årene etter byetableringen i 1849 sognet den nye byen til Vang kirke. Avstanden dit gjorde at det en periode ble holdt "gudelige foredrag" i leide lokaler i Hamar, og etter at Hamar fengsel sto ferdig i 1864 benyttet man lokaler her. Det falt ikke i god jord hos alle. Hamar bispedømme ble opprettet i 1863, tre år før den nye kirken sto ferdig.

Hamars praktfulle jernbanestasjon, en av landers aller flotteste, ble ferdig i 1896, og er den tredje i rekken. Den første, en trebygning, sto ferdig til åpningen av banen Hamar-Grundset i 1862. Den neste, også en trebygning, sto ferdig til åpningen av banen Eidsvoll-Hamar i 1880.

Hamar fengsel, også kjent som "Kavringbakken" ble opprettet i 1864, og kan således snart markere sitt 160 års jubileum. Fengslet har nå 31 soningsplasser

Norges Banks praktfulle bygningen i Parkgata 21 ble oppført i 1901-02. Bankvirksomheten ble avviklet i 1988. Etter en del om og men og ombygging kunne Hedmark Kunstsenter flytte inn i bygningen i 1997. Gå videre til bredere artikkel.

Sist sommer var det 175 år siden Hamar Budstikke, forgjengeren til Hamar Stiftstidende, utga sitt første nummer, og det er over 50 år siden "Stikka"utga sitt siste. Det skjedde 10. desember 1971. Dette skal handle om det aller første nummeret, utgitt 29. juli 1947 - nesten to år før Hamar ble by.

Det er over 40 år siden de siste tømmerslepene i Mjøsa ble dratt sørover til Eidsvoll, slik at det kunne fløtes videre ned Vorma og Glomma. Det siste utislaget var ved Åker sag, nøyaktig der E6 går i dag. Når du kjører fra Hamar passerer du rett over stedet like etter at du har passert de flotte stabburene på Åker gård. Lastebilen som velter av tømmerlasset, som vi ser på bildet, står omtrent midt på dagens E6-trase. Sammen med Vikselva ved Tangen var Åkersvika det siste stedet i Mjøsa hvor det ble fløtt cellulosetømmer til Borregaard ved Sarpsborg. Slepene fra Åkersvika tok 30 timer til Eidsvoll. Det var i sin tid fløtningslag en rekke steder rundt Mjøsa, blant annet i Vikselva, i Refsalvika, Kvarbergvika og Åkersvika. Til slutt var det bare Vikselva og Åkersvika igjen.