Artikler

Da Hamar ferret sitt 100-års jubileum hadde utgravningen av bispegården på Domkirkeodden nettopp kommet igang, og som denne artikkelen viser spilte den en betydelig rolle i jubiuleumsåret. Illustrasjonen, (lånt fra digitalmuseum) viser hvordan borgen kan ha tatt seg ut i sine velmaktsdager.

Hamarkaupangen sto sentralt da svenskekongen Karl Knutsson Bonde ble kåret til norsk kongen i 1449. Etter kongekårigen i bispeborgen gikk turen rett til Trondheim, der han ble kroner i Nidarosdomen. Men etter kort tid ble han utmanøvrert av den daske kongen Christian. Norgeshistorien hadde tatt en annen retning om dette ikke hadde skjedd. Under byjubileet neste år kan en også markere at det er 575 års siden kongevalget i Hamar!

Domkirkeruinene, slik de sto i århundrer var et flott syn, men kulde, regn, is og snø, var skadelig for de. Fagfolk var dypt bekymret for den tiltagende forvitringen, det ble hevdet at ruinene kunne rase. Derfor var det på høy tid at vernebygget ble satt opp, og ruinene flytte innendørs. Bildene du nå skal få se ble tatt en sen vinter en gang på 1970-tallet.

Sjøormen i Mjøsa var ikke en engangsforetelse, slik Hamar-krønikens fagrerike beretning kan få oss til å tro. Mikael Andersson Aalborg, som var sogneprest i Vang fra 1610 til 1626 hevdet at sjøormen var sett tre ganger i perioden 1610-1623. Så sent som i 1821 skrev professor Cr. F. Sundt at det fra «umindelige tider tilbake beretter sagnet at man i Mjøsen har sett en stor sjøslange, og sannheten herav er i de seneste år fullkommen bekreftet»! På bildet ser vi Sjøormskjæret. Bispens dreng kan ha stått omtrent der fotografen har stått.