Sagatun Folkehøyskole

Sagatun Folkehøyskole, Hamar, var Norges første folkehøgskole. Den ble grunnlagt av Herman Anker og Olaus Arvesen. Skolebygningene ble oppført for Ankers midler på «Hamarslyst», som ble kalt «Sagatun».     Folkehøgskolen trådte i virksomhet 1. november 1864, og grunnstenen til skolebygningene ble lagt i 1865. Den hadde sin beste tid i de 10 første årene.

I 1873 overtok Arvesen skolen alene og flyttet den til naboeiendommen, kalt «Nysagatun». Skolen ble nedlagt 1891.

Tilsammen fire bygninger ble oppført etter arkitekt Emil Victor Langlets tegninger i 1864. Av disse fremstår bestyrerens villa som hovedbygningen, mens utformingen til skolebygningen, gymnastikkbygningen og lærer Olaus Arvesens bolig var svært enkel.
Hovedbygningen har sveitserstil med gavlformede vinduer med nygotisk preg. Den dominerende fløyen i to og en halv etasje har et spesielt flerkantet karnapp. Det er mulig at Ankers villa ble bygget noe senere enn de øvrige bygningene, da han ennå ikke var flyttet inn i 1865.
På eiendommen Sagatun finnes i alt seks objekter; fire bygninger, en bauta og alléen, som ble fredet i 1984.

Arkitekten

Emil Victor Langlet (født 28. februar 1824 i Borås i Sverige, død 10. mars 1898) var en svensk arkitekt som særlig mellom 1857 og 1866 virket i Norge og etterlot seg mange viktige offentlige byggverk her. Hans fremste verk er Stortingsbygningen, ferdig i 1866.
Langlet var utdannet ved Chalmers tekniska högskola i Göteborg, ved Kungliga Konsthögskolan, Stockholm, og ved École des beaux-arts i Paris. Mot slutten av et studieopphold i Italia 1853-56 utarbeidet han et utkast til ny bygning for Stortinget i Christiania. Han kom for sent til å få det bedømt i arkitektkonkurransen om Stortingsbygningen, utlyst i 1855. Da resultatet forelå i 1857, ble arkitektene Heinrich E. Schirmer og Wilhelm von Hanno kåret til vinnere. Langlet viste allikevel fram sitt bidrag fra 1856, som han hadde omarbeidet noe året etter. Han fikk viktige støttespillere, som Christian H. Grosch, Georg Andreas Bull og Bjørnstjerne Bjørnson. Dermed ble resultatet fra konkurransen tatt opp til ny vurdering, og i 1860/1861 vedtok Stortinget å gjennomføre Langlets plan.
Under arbeidene på Stortingsbygningen hadde Langlet anledning til å tegne en rekke andre bygninger. Han har derfor etterlatt seg andre verk i Oslo, samt bygninger i Gamlebyen i Fredrikstad, Drammen og på Hamar.
Etter at Stortingsbygningen var fullført dro han tilbake til Sverige og gjenopptok sitt virke der. Enkelte av bygningene han tegnet her ble fullført etter dette. I 1871 ble han redaktør for Tidskrift för byggnadskonst och ingeniörvetenskap. Han gjorde seg særlig bemerket som kirkearkitekt. I 1879 utga han plansjeverket Protestantiska kyrkobyggnader enligt centralsystemet. Han underviste i bygningskunst ved Kungliga Tekniska Högskolan og Konstakademien, ledet arbeidet med bevaring av ringmuren rundt Visby, og var fra 1886 til 1893 byggeleder for restaureringen av domkirken i Uppsala.

Hamar Historielag er opptatt av godt og riktig innhold på sine sider, så har du noe som du mener er uriktig, upresist eller kan være med på å gjøre artikkelen bedre gi oss tilbakemelding.