Nestle – Tvillingshusenes industrihistorie

Tvillinghusenes industrihistorie
Etter suksessen med kondensert melk på boks (Viking melk), som var dr. Sopps oppfinnelse, var tiden inne for forsøk på å tørke melk til pulver.
Arvid Magnor har gitt oss tillatelse til å legge ut historien om Tvillinghusene på Nestle. Dette er en bearbeidet versjon av hans innlegg i Hamar Arbeiderblad 27. februar 2019.
I årene 1899–1907 ble det utsted 27 patenter på melketørking. Kvaliteten på produktene var antakelig varierende, for ingen er i brukt i dag. To nordmenn Chr. Finchenhagen og Gustav Jebsen fikk i 1912 patent på «Utskillelse av faste stoffer i oppløsninger ved inndamping under kort tid». Som eksempler var det nevnt melk, blod og andre emulsjoner.
På Kløfta ble det i 1913 bygd en prøvefabrikk – Kløften Tørrmelkfabrikk. I sin enkelhet var tørkemetoden genial. En tynn stråle av melkekondensat møtte en stråle varmluft på fler hundre grader. På forhånd var 2/3 av vannet i melken fjernet ved inndamping under vakuum (lavt kokepunkt) slik at melken ikke ble misfarget. Melkepulveret falt ned i bunnen av tanken, og etter en stund ble prosessen stoppet og melkepulevert måkt ut med spade. Etter tre års prøvedrift ble det bygd en fabrikk i Sverige- A/S Værnamo Mjølkfabrikk. Dette var under første verdenskrig. Rasjonering på blikkplater, og kun sekunda kartong førte til dårlig emballering. Salget var dårlig på grunn av at melkepulveret holdt seg dårlig. Produksjonen ble stoppet etter få år.
A/S De Norske Melkefabrikker (Nestle) begynte å interessere seg for den lovende spray metoden. Firmaet A/S Egron ved Chr. Finkenhagen og dir. Stousland på Hamar ble enige om å flytte tørkeanlegget fra Kløfta til Hamar. Først som en leieavtale med A/S Egron. I april 1918 startet tørrmelkproduksjonen på Hamar-fabrikken. Hittil hadde tørkemetoden gitt et godt produkt, men var lite holdbart. På Hamar under Stouslands ledelse ble produksjonen forbedret og holdbarheten på produktet økt. I starten var det lite salg, men da sjokoladefabrikkene så fordele av å bruke tørrmelk økte salget fra 18 tonn i 1920 til 550 tonn i slutten av mellomkrigstiden. Med de gode resultatene som allerede forelå tidlig på 20 tallet satset Nestle på denne spraymetoden og kjøpte patentet i 1922.
I Nestlé-regi ble det konstruert et tørketårn for en kontinuerlig tørkeprosess etter de samme grunnprinsippene som Hamar sitt Egron-kammer. Installasjonene som brukes til «Spray proces» kalles i alle land for «Egron plants». Egron anleggen ble bygd i de fleste land hvor Nestle er representert. Til sammen er det blitt over 200 anlegg. Egron er Norge bakvendt noe de færreste vet rundt omkring i verden. På 50 tallet ble et moderne Egron anlegg bygd i Egron bygget (tvilling husene).
Fabrikkens egne mekanikere lærte seg å sveise aluminium, og bygde tårnet som målte fem meter i diameter og 11 meter høyt. Egron anlegget er svært fleksibelt og her på Hamar er det foruten fler kvaliteter tørrmelk produsert Nesquik, Nan (morsmelkerstatning), Nektar (kaffefløte) og Nescafe bl.a. Hvem husker ikke sjokoladeluften og ikke minst kaffelukten på 50 tallet.