Da Hamar ferret sitt 100-års jubileum hadde utgravningen av bispegården på Domkirkeodden nettopp kommet igang, og som denne artikkelen viser spilte den en betydelig rolle i jubiuleumsåret. Illustrasjonen, (lånt fra digitalmuseum) viser hvordan borgen kan ha tatt seg ut i sine velmaktsdager.

Hamarkaupangen sto sentralt da svenskekongen Karl Knutsson Bonde ble kåret til norsk kongen i 1449. Etter kongekårigen i bispeborgen gikk turen rett til Trondheim, der han ble kroner i Nidarosdomen. Men etter kort tid ble han utmanøvrert av den daske kongen Christian. Norgeshistorien hadde tatt en annen retning om dette ikke hadde skjedd. Under byjubileet neste år kan en også markere at det er 575 års siden kongevalget i Hamar!

10. juli 1935, for 88 år siden, skjedde den mest dramatiske brannen i Hamars historie - et helt kvartal, og vel så det, gikk opp i røyk. Men dette skal også handle om en alvorlig brann så tidlig som i 1865. Det har skjedd mye med brannberedskap, utstyr og forebygging i de 88 årene som har gått. I byens første år var mulighetene for brannvarsling og brannslukking enda mye dårligere. I Chr. Ramsets 50-års jubileumsberetning til Hamars 50-års jubileum i 1899 er dette fargerikt skildret. Her får vi et visst inntrykk av de utfordringer man hadde med brannberedskapen i den unge byen. "Trommeslageren gik gjennom gaderne, trommede og raabde «brand», og da ilden havde faaet riktig godt tag, kom sprøiterne, den ene efter den anden med sit bestemte mandskab eller med tilfeldig tilstedeværende folk, som var villige til at tage i". I tillegg til den dramatiske brannen i 1935 skal vi her også innom et par andre store branner, i Strandgata i 1964 og Grand-brannen 1. mai 1969,

Med den flotte tegningen av Oddmund Mikkelsen fra hans tid i Hamar Dagblad har vi kommet til et av høydepunktene i Hamarkrøniken; den fargererike og utrolige beskrivelsen av sjøormen, som sammen med andre jærtegn varslet fangetagingen av biskop Mogens. Det er mange sjøormhistorier rundt om i verden, men knapt noen er så fargerik som denne! Det kan være en av hovdårsakene til at de øvrige beskrivelsene i Hamarkrøniken er tatt med ganske stor skepsis. Derfor er det verdt å merke seg at georadarundrsøkelsene av kaupangen, og sommerens utgravning viser at krøniken har mere rett enn hva ekspertisen har trodd, i hvert fall når det gjelder gatestrukturen. Neste uke er vi kommet tll veis ende i vår gjengivelse av krøniken, med den dramatiske tilfangetagingen av biskop Mogens, som ba en Bøn og "med grædende Taare sagde vale, vale, vale.

Nå har vi kommet til den tredje siste "episoden" av Hamarkrøniken. Her får vi navnene på de som var biskoper fram til reformasjonen. Vi får også navnene på "Evangeliske bisper over Oslo og Hammer Stifter". Vi nevner spesielt han som grunnla Hammer bispdømme, den engelske kardinalen Nicolas Breakspeare, som i 1154 ble valgt til pave, og tok navnet Hadrian IV. Han er fortsatt den eneste brite som er valgt til pave. På sin runde i Skandinavnia opprettet han Trondheim erkebispesete, Hamar bispedømme og katedralskolene i Oslo, Trondheim, Bergen og Hamar.. Verdt å nevne er det vel også at den første biskopen, Arnalder, hadde en fortid på Grønland. Biskop Torfinn, som har gitt navn til St.Torfinns menighet og kirke, var den 10 i rekken av Hamarbisper.