Da Hamar ferret sitt 100-års jubileum hadde utgravningen av bispegården på Domkirkeodden nettopp kommet igang, og som denne artikkelen viser spilte den en betydelig rolle i jubiuleumsåret. Illustrasjonen, (lånt fra digitalmuseum) viser hvordan borgen kan ha tatt seg ut i sine velmaktsdager.

Hamarkaupangen sto sentralt da svenskekongen Karl Knutsson Bonde ble kåret til norsk kongen i 1449. Etter kongekårigen i bispeborgen gikk turen rett til Trondheim, der han ble kroner i Nidarosdomen. Men etter kort tid ble han utmanøvrert av den daske kongen Christian. Norgeshistorien hadde tatt en annen retning om dette ikke hadde skjedd. Under byjubileet neste år kan en også markere at det er 575 års siden kongevalget i Hamar!

10. juli 1935, for 88 år siden, skjedde den mest dramatiske brannen i Hamars historie - et helt kvartal, og vel så det, gikk opp i røyk. Men dette skal også handle om en alvorlig brann så tidlig som i 1865. Det har skjedd mye med brannberedskap, utstyr og forebygging i de 88 årene som har gått. I byens første år var mulighetene for brannvarsling og brannslukking enda mye dårligere. I Chr. Ramsets 50-års jubileumsberetning til Hamars 50-års jubileum i 1899 er dette fargerikt skildret. Her får vi et visst inntrykk av de utfordringer man hadde med brannberedskapen i den unge byen. "Trommeslageren gik gjennom gaderne, trommede og raabde «brand», og da ilden havde faaet riktig godt tag, kom sprøiterne, den ene efter den anden med sit bestemte mandskab eller med tilfeldig tilstedeværende folk, som var villige til at tage i". I tillegg til den dramatiske brannen i 1935 skal vi her også innom et par andre store branner, i Strandgata i 1964 og Grand-brannen 1. mai 1969,

Her kommer avsnitt to i vår gjengivelse av Hamarkrøniken, som vi deler i sju "bolker" med ca en ukes mellomrom. Her får vi et nærbilde av hvordan Hammars kjøpsted skal ha framstått omkring år 1300, omtrent midtveis i kaupangene historie.

Hamarkrøniken har vært mye i vinden siden georadarundersøkelser i fjor fant spor av gatestruktur og bebyggelse. -Det ser ut til at krøniken er riktigere enn vi har antatt, sa museumsdirektør Per Øyvind Riise. Og i år ha utgravinger bekreftet det. Ved å gjengi Hamarkrøniken i sin helhet, i en rekke større "episoder", ønsker Hamar historielag å gi sitt bidrag til at Hamars eldste bok blir enda mere kjent og lest. Her er første "episode"