Da Hamar ferret sitt 100-års jubileum hadde utgravningen av bispegården på Domkirkeodden nettopp kommet igang, og som denne artikkelen viser spilte den en betydelig rolle i jubiuleumsåret. Illustrasjonen, (lånt fra digitalmuseum) viser hvordan borgen kan ha tatt seg ut i sine velmaktsdager.
10. juli 1935, for 88 år siden, skjedde den mest dramatiske brannen i Hamars historie - et helt kvartal, og vel så det, gikk opp i røyk. Men dette skal også handle om en alvorlig brann så tidlig som i 1865. Det har skjedd mye med brannberedskap, utstyr og forebygging i de 88 årene som har gått. I byens første år var mulighetene for brannvarsling og brannslukking enda mye dårligere. I Chr. Ramsets 50-års jubileumsberetning til Hamars 50-års jubileum i 1899 er dette fargerikt skildret. Her får vi et visst inntrykk av de utfordringer man hadde med brannberedskapen i den unge byen. "Trommeslageren gik gjennom gaderne, trommede og raabde «brand», og da ilden havde faaet riktig godt tag, kom sprøiterne, den ene efter den anden med sit bestemte mandskab eller med tilfeldig tilstedeværende folk, som var villige til at tage i". I tillegg til den dramatiske brannen i 1935 skal vi her også innom et par andre store branner, i Strandgata i 1964 og Grand-brannen 1. mai 1969,
Overlærer K. Pedersen utga i 1914, etter bystyrets oppfordring, en oppsummering av Hamars historie som i stor grad var basest på overlærer Chr. Ramseths byhistorie fra byens 50-års jubileum i 1899, men suppler med tilføyelser av erfaringer og hendelser i perioden fram til 1914. Tittelen var "Hamar i nutiden". Den gir et interessant innblikk, et tidsbilde, på en del av de utfordringer den ferske byen hadde å bale med. Stikkord var blant annet: Ungdomsproblemer og drukkenskap.
12. oktober 1849 er en viktig dato i Hamars historie. Da foregikk det første ordførervalget i den blodferske byen, og det første valget av representanter til det som vel kan sammenlignes med formannskap og kommunestyre. Byens første ordfører ble Henrik Christian Borchgrevink. Kun menn med posisjon kunne velges. Ved dette første valget, for 175 år siden, var det få stemmeberettigede og enda færre valgbare. Så først en måned senere var detførste representantskap (kommunestyre) fulltallig.
Fortsatt kan det være enkelte gamle hamarsinger som var med å redde Hamar biblioteks boksamling da biblioteket ble flammenes rov i den dramatiske rådhusbrannen i Triangelkvartalet i 1947. Bilder som følger denne artikkelen viser hvordan befolkningen stilte opp for å redd mest mulig av boksamlingen, som vi ser stablet i Triangelparken. Det første spede bibliotektilbudet i Hamar kom allerede i 1860, i form av et barnebibliotek i Hamar almueskole. Det ble rammet av brann i 1879. Nytt bibliotek ble åpnet i 1888. Les mer om bibliotekets historie i hovedartikkelen!
Når Hamar feirer sitt 175-års jubileum kan det også være interessant å se bakoer, til 1949, der illustrasjonen er fra, eller kanskje liker gjerne til 1899 da det var storstilt 50-års feiring. Av programmes som var annonsert i Hamar Stiftstidende ser vi at die var festmiddag klokken 17 - men klokken 14 var det fattigbespisning i Misjonshuset. Dagen ble også preget at at det ble framført en egen jubileumssang, som vi har drar fram fra glemmselen
Hamars eldste hus, Strandstuen, der Kirsten Flagstad ble født, er ikke "blåskiltet", slik 25 andre hus i Hamar er. Heller ikke Festiviteten-bygget, som har en rik historie, er det. Det var her Stortinget hadde sitt viktige møte 9. april 1940. Begge er gårder som åpenbary kunne vært "blåskiltet". Det kunne vel også Lindmarkgården i Strandgata 35. Det var utenfor her distriktssjefen i Milorg, Christian Juul Sandbeg ble skutt
Skappelsgate 2 er også kjent som Abelsethgården, og skal være Hamars nest eldste bevarte hus, og det var her byens første konsert ble holdt. Abelsethgårent er et navn den har etter gårdens første eier, lensmann Johan Ulrik Abelseth på Nes. Den aktive og avholdte lensmannen - som i 1857 sto i sentrum for en gedigen skandale, og som til slutt ble dømt til ni års fengsel for forfalskinger.
Domkirkeruinene, slik de sto i århundrer var et flott syn, men kulde, regn, is og snø, var skadelig for de. Fagfolk var dypt bekymret for den tiltagende forvitringen, det ble hevdet at ruinene kunne rase. Derfor var det på høy tid at vernebygget ble satt opp, og ruinene flytte innendørs. Bildene du nå skal få se ble tatt en sen vinter en gang på 1970-tallet.
26.mai, i 1951, for 72 år siden, var en stor dag for Hamar og Hedemarken – da ble Hamar-Kapp-fergen sjøsatt fra Sterudodden, med innpå 10 000 feststemte og spente tilskuere. Det var en særdeles etterlengtet ferge, både på Hamar, på Nes, Helgøya og på vestsiden av Mjøsa. Men det ble ingen varig suksess, det ble mange uhell, havarier og konkurser. Fergen overtok for D/S Skreia, som var den forrige båten som ble sjøsatt på Sterudodden, det var i 1902. Fergen var en dårlig isbryter, så Skreia overtok i perioder, men den mistet i 1956 godkjenning av skipskontrollen, og ble hugget opp.
Da virksomheten i kalkbruddet i Furuberget ble avsluttet høsten 2022, betød det slutten for en mer enn 130-årig industrihistorie. Det som står igjen er et enormt steinkrater. Mange hundre tusen tonn, kanskje mer enn en million tonn kalkstein er sprengt ut. Først kjørt til bort med tog og båter, vel også med hest. Men det er lenge siden vegtransporten overtok det hele. Vegen opp til kalkverket ble en av de på Hedmarken som tillot størst akselvekt. Fullastede kalk-trailere var tunge.