Historien gjentar seg
Det heter gjerne at «historien gjentar seg». Da vi nylig ble sittende å bla i en gammel byhistorie, «Hamar i nutiden» utgitt i 1914, fikk vi en slik aha-opplevelse. Byen slet med de samme utfordringene da som nå – ungdommen skapte bekymring og trengte et sted å være.
Slik ble situasjonen beskrevet for drøyt 110 år siden: «Dessverre kan ikke folkelivet, slik det arter seg på gaten betegnes som mønsterverdig; Det klages over at ungdommens oppførsel ikke er god. Men på dette området deler formodentlig Hamar skjebne med en rekke byer, og årsakene må her søkes i tendenser i tiden, som er vanskelig å bekjempe. Sikker er det at det i Hamar gjøres et stort arbeid på mange forskjellige måter for å skaffe ungdommen en god og gavnelig sysselsetting.
Kanskje det var et ungdomshus de manglet i 1914, for hva leser vi: «Det klages riktignok i de senere år – og kanskje med rette – over at ungdommens uteliv nætterne utover er tiltagende. Det arbeides med energi på å rettet på dette forhold, for eksempel ved aftenhjem for unge piker».
Ved videre lesing ser vi at det i 1913 ble åpnet et slikt aftenhjem. «Under inspeksjon av en av byens damer er hjemmet åpent hver aften for de unge piker, som ønsker å tilbringe sin aften der. De kan ta sitt arbeid med dit eller underholde seg på forskjellige andre måter». Det må ha vært Hamars første ungdomshus – men bare for jenter.
Nattløperi var til
bekymring i 1914
«Den moralske tilstanden i befolkningen» hadde et eget kapittel i boken, som var skrevet at overlærer K. Petersen. Vi siterer og drister oss til å modernisere språket en tanke; «Prosenten av uekte barn er ikke særdeles stor, men Hamar lider under den lettsindighet som råder i mange av bygdene omkring, og det gir seg utslag i nattløperi og dans med tilhørende drikking. Som ofte leder til slagsmål. Men på dette området er Hedemarksbygdene ikke verre enn andre steder i landet, snarere bedre».
I byhistorien fra 1914 hevdes det også at edrueligheten har blitt bedre. «Selv om altfor mange allikevel ligger under for misbruk av de sterke drikker er dog fremgangen meget merkbar. De fulle folk man kan støte på i gatene er oftere utenbys enn innenbys folk. Tidligere var det spesielt to dager som var beryktet på Hamar; St. Hansdag og annen markedsdag i oktober.
Her kan det være betimelig å benytte et begrep som er mye brukt i dag – situasjonsbeskrivelsen tyder på at man fryktet Svenske tilstander; «Etter en, visselig fra Sverige, skikk hvor St. Hansdag er helligdag, var det, og er det fortsatt mange steder, vanlig at tjenestefolk har fri denne dagen. Og så strømmer de inn til Hamar, hvor de ikke bestiller annet enn å drive omkring i gatene. Der blir det megen drikk.
Men de som husker hvordan forholdene var for en menneskealder tilbake vil vite at Hamar ikke er til på kjenne igjen i forhold til hva som var situasjonen da. Det ble den gang søkt å skaffe den tilstrømmende mengde en bedre sysselsetting på Sangenberget, men det gikk snart overstyr».
