Norrøna skofabrikk var en av Hamars hjørnestensbedrifter gjennom store deler av 1900-tallet. Det hele begynte 29. november i 1900. Da stiftet brukseier Helge Berger, Elverum, grosserer Olaf A. Østbye, Hamar, ingeniør Joh. Krefting, Hamar og B. O. Sveen, Furnes aktieselskapet Norrøna. Av stiftelsesprotokollen framgår det at formålet var å driver «Læderfabrik og Vedhuggeri». Det ble leid lokaler i det gamle garveriet i Torggaten 90. I 1903 ble vedproduksjonen nedlagt, etter hvert ble også garveridriften avviklet. Heretter skulle det kun dreie seg om produksjon og omsetning av sko. I 1908 ble Falsensgate 12 ervervet, og det ble bygget på en etasje. I 1911 ble nabotomten kjøpt, og fabrikken ble utvidet med nye tilbygg. 6. desember 1931 brant deler av fabrikken ned, men i løpet av seks måneder var ny bygning oppført og produksjonen av sko snart i gang. Våren 1940, like før krigens utbrudd var et tilbygg på tre etasjer tatt i bruk, og i 1946 fortsatte utbyggingen med utvidelse av maskinsalene, ny spisesal og moderne badeanlegg og avkledningsrom.
Norrøna hadde nå 4500 kvm gulvflate og var en av bransjens mest moderne bedrifter. Ved 50 årsjubileet 29. november 1950 var det 220 ansatte, mot de 20 fra oppstarten i 1900, og det var produsert sko for fem millioner kroner, solgt over hele landet.
I årene som fulgte, krevde teknologisk utvikling også i produksjon av sko, mer fleksible planløsninger og et klimamessig bedre arbeidsmiljø. I 1972 ble det vedtatt å bygge ut 2400 kvm over to etasjer inntil den gamle driftsbygningen. Billig import av sko gjorde også Norrøna skofabrikk sårbar, og de nye lokalene ble etter hvert omgjort til lager og bowlinghall. Bedriften ble i årene som fulgte omorganisert med nye samarbeidspartnere, og i 1991 flyttet til Birkebeinerveien 21. Produksjonen på Hamar opphørte 10. september 1996, og en stor bedrift i Hamars industrihistorie var borte.
Se ellers: "Norrøna - Historien om Norrøna skofabrikk 1900-1996", utgitt av Sjeleføde Forlag, mars 2021.
