Skappelsgate 2 skal være Hamars nest eldste bygning. I denne bygningen, hvor byens første konsert ble holdt, er også kjent som Abelsethgården, etter lensmann Johan Ulrik Abelseth på Nes. Her bodde også Rolf Jacobsen i en leilighet i annen etasje fra 1961 til sin død i 1994.
Mindre kjent i Hamar er det nok at han som har gitt navn til gården utløste en gedigen skandale i 1857. Lensmann Abelseth var aktiv på mange områder, og svært respektert. Derfor ble skandalen desto større – en av bygdas mest avholdte menn ble dømt til ni års "tukthus" for å ha forfalsket en rekke obligasjoner og for andre forfalskinger.
Det var litt av en historie som utspant seg på Nes i 1857, noen få år etter at han hadde kjøpt gården. Det er hevdet, men vel ikke slått helt fast, at gården ble fraktet fra Nes og satt opp der den nå står. Når det var en nesning som eide både den og flere bygninger på Nes, sannsynliggjør det denne påstanden.
Gudrun Kolstad hadde en instruktiv og bred presentasjon av den dramatiske historien i Nes Historielags årbok i 1984. Vår omtalen av saken er dels lånt fra denne artikkelen, og dels fra Chr. I Rieber-Mohns 100-års beretning om Hamar Stiftstidende, for «Stikka» hadde også en bred omtale av skandalen.
Men la oss først referere Hamars Budstikkes omtale av byens første konsert, den sto omtalt i et av de siste nummerne i 1850. Der annonserer fiolinisten Peter Bull konsert 2. januar 1851 «i Hr. Lensmans Abelseths Gaard i Hamar», «billetter erholdes hos Hr. Politibetjent Gjestvang, Hr. Kjøbmand Borchrevink samt ved indgangen som aabnes Kl. 5». «NB. Ved Consertens Slutning vil blive danset et Par Timer». Initiativet til å kombinere konsert med dans fikk en skikkelig overhøvling i budstikkens nummeret 6. januar: «Forsøk på en art tombola ble gjort her i byen 2. nyttåsdag, idet hr. Fiolinst Peter Bull ga konsert der etter plakatens innhold skulle sluttes med er par timers dans. Det indfant seg omtrent 50 personer, men vi må – tilhørerne til ære – tilstå at de viste mer takt en konsergiveren, idet de samtlige ved konsertens slutning forføyet seg bort. Vi henstiller for annen gangs skyld til hr. Bull, om han ikke finner det under sin verdighet som kunstner å forsøke sådanne smålige palliativer for å samle tilhørere.»
Så flytter vi oss til 1857: Abelseth ble tilsatt som lensmann i 1840, men hadde også en rekke andre funksjoner, han var kasserer i Nes Brannkasse i 17 år, helt til han ble avslørt. Han var en drivende kraft ved opprettelse av Nes Sparebank og den første formann i bankens direksjon, var formann i styret for Ringsaker og Nes bygdealmenning i to perioder, var en av de første kommunekassererne, og var blant stifterne av Hedemarkens Fogderis Landbruksforening i 1852, og mere til. I ettertid er det etterlatt et inntrykk av at han gjorde underslag i brannkassen, men det ble han aldri tiltalt for, og da heller ikke dømt for. Det var forfalskninger av ni obligasjoner og gjeldsbrev, og forfalsking av pass som felte ham. Saken begynte å rulle tidlig på nyåret 1857, 4. februar ble han avsatt som lensmann. Det ble omgående tilsatt en settelensmann, Hans Anton Solberg, som skulle pågripe Abelseth og plassere han i Olsrud arresthus i Vang, eventuelt i husarrest, hvis det kunne gjøres på en trygg måte. Derfor ble han plassert på sin egen gård Myhr, voktet av to menn. Etter hvert ble nok vaktholdet noe slappere, og det førte til at Abelseth natten mellom 2. og 3. april så sitt snitt til å rømme. Hjulpet av en stallkar som skaffet hest og vogn, slik at Abelseth kom seg over isen til Gillundstranda i Stange, der en «skysskar» befordret han videre. Flukten gikk gjennom Hedmark mot Sverige, med nylensmannen hakk i hæl. Først i Stockholm ble han tatt, og denne gang var det ingen bønn, han ble plassert i arresthuset på Olsrud.
I Hamars Budstikke kunne vi lese en lengre beretning om hvorledes han tok seg fram gjennom Hedmark over Kongsvinger til Sverige. Sporene hans ble fulgt av lensmann Solberg, men han nådde han ikke igjen før han kom over grensen til Värmland. Her har han oppholdt seg en tid, og reiste fra gjestgiversted til gjestgiversted, og endte til slutt i Stockholm, hvor han ble anholdt. Han var da i besittelse av to falske pass, lydende på Thore Blystad og O. Sundén. «Nu sitter han på Olsruds arresthus i Vang», heter det til slutt i budstikkens omtale. Han ble senere dømt til ni års «tukthus», men straffen ble ved kongelig resolusjon redusert til 6 år.
Lensmann Abelseth har ikke satt mange spor etter seg i Hamars historie. Abelseth er nevnt en eneste gang i Chr Ramseths 100-års jubileumsbok om Hamar, der det i omtalen av «Folkeliv og fornøielser» står: «Ægte champagne» af ribs fra Abelseth paa Nes var en yndet vare». Det er alt, men huset han satte opp har satt mere spor etter seg. Det er ikke tilfeldig at det var et av de første husene i byen som fikk «blått skilt». Skiltet har en feil, så det skal byttes, det står at byens første kommunestyre ble holdt her, det ble det ikke. Fra starten var det forretninger i første etasje. I annen etasje var det forsamlingssal. I løpet av 1870-årene ble hele gårdsanlegget fullt utbygd. Boktrykker Thorvald August Hansen eide gården, og både redaksjon og trykkeri for Hamar Stiftstidende holdt til i første etasje. Stasjonsholder Lars Findsen, som bodde der med familien, drev skysstasjon og hadde fire hester i uthuset.
