Hamar bryggeri var Hamars først industribygning, og til da Hamars største bygg. Det ble reist i 1856/57. Senere har det vært flere byggetrinn.
Bygget har dels gråsteinsmur, dels rød teglsteinsmur. Teglsteinen ble produsert lokalt. Det var et vanlig byggemateriale på den tiden. Den lave fløyen mot Bryggerigata er det eldste bygget. Det har svakt buede vinduer med gesims over. På hjørnet ligger en 3-etasjes høy bygning med gavlen ut mot Bryggerigata. Dette var inngangspartiet. På toppen er denne dekorert med et stort spir, og et mindre spir på hver side. På hjørnet mot Storhamargata ligger en fløy med noe enklere pilasterarkitektur. Den ender i et 4-5 etasjes høyt og smalt tilbygg. På taket har det en rund pipe med en karakteristisk hatt på toppen, og som ender i et tynt spir.
I 1952 ble det bygget et administrasjonsbygg med fasade mot Storhamargata, det har et enklere og mer moderne uttrykk. Maltkjelleren har kryssbuede hvelv båret av pilarer. Denne ble ombygd av interiørarkitekt Edvin Helseth i 1962, og fikk navnet «Gildehallen».
Den 22. juni 1857 annonserte Hamar Bryggeri sitt første øl i en annonse, der det blant annet sto følgende:
«Fra Bryggeriet sælges ikke mindre end 6 Flasker på een Gang».
Det ble en tung start, og det gikk konkurs i 1868. Brukseier Andreas Sæhlie kjøpte konkursboet, det ble starten på en betydelig ekspansjon. I 1887 ble det organisert som aksjeselskap, med Gunerius Flagstad som leder. Tidlig på 1900-tallet var Hamar Bryggeri landets største øleksportør. I 1988 ble bryggeriet innlemmet i Nora Industrier, og skiftet senere navn til Hamar/Lillehammer Bryggeri. Ølproduksjonen ble avviklet i 1991 og i 1993 ble det slutt på mineralvannproduksjonen. Bygningsmassen eies i dag av Utstillingsplassen Eiendom, som har utviklet et større boligprosjekt på eiendommen, blant annet etter å ha revet gamle produksjons- og lagerbygninger. Den gamle hovedbygningen er bygget om til kontorer.
Du kan lese en noe mer omfattende omtale under Artikkelkategori "Næringsliv".
