Hamar hadde et stort behov for en hall som kunne benyttes til mange forskjellige arrangementer på 1950-tallet.
En felles forening for bøndene i Hedemark og Oppland - Opplandenes Landbrugsforening ble dannet i 1852. Misnøye med at det ikke kom offentlig midler fra Opplendingene (naboen i vest) til Hedemarken førte til en deling av Landbrugsforeningen. Bøndene på Hedemarken dannet derfor sin egen forening i 1862 - Hedemarken Fogderis Landbrugsforening. Foreningene bestod av bønder og formålet var utveksle erfaringer, øke kompetansen i landbruket og heve kvaliteten på landsbrugsprodukter samt arrangere dyrskue (utstillinger av dyr og landbrugsprodukter).
Navnet Utstillingsplassen kommer av at det i 1895 ble satt i gang et arbeid av Hedemarken Fogderis Landbrugsforening om etablering av en fast utstillingsplass ved Hamar. Areal ble tilbudt av enkefru Karoline Diesen som eide gården Diesen Vestre i Vang herred. Den nye Utstillingsplassen, tatt i bruk første gang i 1897, ble brukt til dyrskue, store idrettsarrangement og etablering av et Opplandenes Folkemuseum. Etter hvert som åra gikk ble det etablert flere landbruksforeninger som gjorde at Fogderiforeningen fikk færre medlemmer og dårligere økonomi. Etter okupasjonen i 1940 overtok tyskerne Utstillingsplassen til bruk for sine soldater og krigsmateriell. Etter frigjøringen i 1945 overtok Fogderiforeningen Utstillingsplassen igjen, men de hadde ikke penger til å sette plassen i stand igjen til utstillinger og messer. Fogderiforeningen gikk sammen med Hamar kommune for å etablere Utstillingsplassen på nytt. Deretter fikk alle bondelagene tilbud om å tegne seg for andeler og dermed ble A/L Utstillingsplassen stiftet i 1949 og Hedemarken fikk et stort areal til forskjellige typer arrangementer og utstillinger.
Behovet for å arrangere utstillinger og idrettsarangementer innendørs vokste og i slutten av 1950-årene ble det av Per Bakke, en engasjert foretningsmann i Hamar som senere ble disponent av A/L Utstillingsplassen, foreslått å bygge en stor messehall på Utstillingsplassen. Denne «storhallen» som ble vedtatt bygget i 1958, skulle stå ferdig i 1960 og den skulle hete Hamarhallen. Per Bakke fortalte 1. november 1958 at «Storhallen får en morsom buet takkonstruksjon og en imponerende glassfasade som sitt ansikt ut mot Vangsvegen og trafikken. For å hindre trafikkkaos i riksvegen på de riktig store dagene, er inngang og utgang til hallen fra Utstillingsplassen. Til sammen dekker hallene et område på 1,6 dekar. Storhallen alene vel 900 kvm. Den vil få sitteplasser for om ag 2000 mennesker under konserter, teterforstillinger og lignende og blir utstyrt med flyttbart scenearrangement. For første gang får byens idrettsungdom anledning til innendørs konkurranser, og når vi forteller at det under håndball- eller tennisturneringer vil bli plass for 500 – 600 tiskuere gir det et bilde av dimensjonene.» Hallen ble åpnet 8. oktober 1961 under Østlandsmessen med en kvinnelandskamp i håndball mellom Danmark og Norge.
I tiden etter har det vært en rekke arrangement av ulike slag; handelsmesser, utstillinger, idrettskonkurranser og landsmøter for å nevne noe. Hamarhallen ble et landemerke, utvidet i 1968 og den dag i dag arrangeres store konserter, borgerlig konfirmasjoner og landsmøter.
Kilde: Fesjå, mart,n og byutvikling av Per-Øivind Sandberg og Rolv A. Amdal
