Hamar bys 100-års feiring i 1949 hadde dette slagordet: I saga og samtid – byen med framtid». På 100-års dagen, 21. mars 1949, laget Hamar kommune en jubileumsannonse. Den var ledsaget av en tegning av domkirkeruinene sammen med et bymotiv. Det er verdt å merke seg at 100-års feiringen skjedde rett etter at den omfattende utgravningen av bispegården på Domkirkeodden hadde kommet i gang, det satte sterkt preg på jubileumsannonsen. Nå, 75 år senere, kan det være interessant å se hva det ble lagt vekt på, hvordan byen omtalte seg selv:«Med historien som bankrunn er det nye Hamar vokset fram. Domkirkens romanske buer reiser seg som hvelvinger over det som var, men de symboliserer også kontinuiteten og sambandet mellom saga og samtid.
Hamar av i dag er gjenreist 21. mars 1849. Ingen kan si dagen den gamle stad oppsto, ikke med nøyaktighet året heller, fordi kaupangen vokste opp av seg selv uten kongebud og kjøpstadsprivilegier. Men så meget kan fastslås at det gamle Hamars 900 års jubileum med historisk rett kan feires samtidig med den gjenreiste bys 100 års.
Ved en lykkelig skjebnes gunst har en også kommet dit at en i noen grad vil kunne mane byens gamle historie fram. Utgravingene av Hamar gamle bispegård har lenge stått som en forlokkende oppgave for våre arkeologer, men først i 1948 ble det mulig å ta den opp for alvor. En ventet seg meget. «Nordens Sigtuna» og «Nordens Pompeji» var uttrykk våre sakkyndige ikke var redde for å bruke når de ville betegne hva de ventet utgravningene ville åpenbare. Og da arbeidets leder, vår første middelalderekspert, arkitekt Gerdard Fischer, skulle samle sine inntrykk etter den første sommers undersøkelser, sa han: «Hils Hamar bys borgere og lykkeønsk dem med den attraksjonen byen har og får. Bare et fåtall aner hvilke arkeologiske verdier dette stedet skjuler, og bare de færreste kan i sin fantasi forestille seg hva det gamle Hamar med sitt bispesete og sin kaupang egentlig var av åndelig. kulturelt og materielt sentrum i en forgangen tid».
Ettersom de metertykke brannlag blir fjernet åpenbarer murene fra lensresidensen seg, og under dem igjen har en bispegården. En har funnet våpen, kasteskyts og endog våpensmien. En har funnet utstyr som forteller om det daglige liv i middelalderborgen, en lysestake til å bære med gjennom borgens dunkle ganger, en lys-stikke til å feste over veggen over munkenes arbeidsbord der pergamentene ble studert. Videre spillebrikker, redskaper, brystpansere og brød. En har funnet fint hogne detaljer, vindusprofiler like skjønne som dem en har fra Håkonshallen i Bergen. Og en kan allerede nå spasere på Kristjern Munks borgård.
Domkirkeruinene og bispegården har i sitt naboskap Hedmarksmuseet, hvor det også arbeides med store utvidelser. Der skal det bli plass for et stort friluftsteater og førsteklasses restaurant, Her sakl bygges store friluftsbadeanlegg. Denne samling av minner om fortidens praktiske arbeidsresultater, eller dens ønskemål og drømmer, skal danne en verdig ramme om nåtidens raske livsutfoldelse.
Her på Domkirkeodden har ikke bare Hamar og Hedemarken, men hele Oplandene en stevneplass som er ideell på grunn av sin sentrale beliggenhet og sine nær sagt ubegrensede praktiske utnyttelsesmuligheter. Her har man kulturelle og historiske verdier mange andre må savne. Her holdet Ole Vig i 1857 en tale som senere er blitt historie. Her ble i 1931 det første nordiske statsministermøte holdt, og St. Hanskvelden 1945 hørte 12000 mennesker Toralv Øksnevads første offentlige foredrag etter hjemkomsten fra London.
På historisk og historiens grunn bygger Hamar av i dag. I pakt med de beste tradisjoner, men også med kommende tider for øye søker den så langt råd er, å fullkommengjøre jubileumsårets slagord: I saga og samtid – byen med framtid».
