Røhnegården er et av få gjenværende autentiske bakgårdsmiljøer på Østlandet, og den best bevarte i Hamar. Den ble oppført i 1851, og består av gårdsplass og bakgårdsbygninger i utmurt bindingsverk og reisverk med utvendig panel. Bakgården ble totalrenovert ferdig i 2013. Kirsti Hougen og Svein Ørsnes mottok i 2013 Fortidsminneforeningen, Hedmark fylkesavdelings vernepris for sitt arbeid med bevaringen av gården. Jens Eriksen Røhne fra Stange tok i 1849 borgerskap i Hamar som handelsborger og brennevinshandler, og reiste bygården med bakbygning. Røhne døde i 1855, og enken Kirsti Røhne overtok virksomheten, og etter hvert også sammen med sin nye mann, Jens Larsen fra Løten. Røhne etterlot seg ikke bare brennevinshandelen, men også en skjenkestue med sine stamgjester, og et festlokale og en dansesal i bakbygningens 2. etasje. Skjenkestuen solgte dram, pons og svære smørbrød med pultost. Likevel var det dansekveldene som var mest innbringende. Selv om alle søknader ble avslått av politimesteren, begrunnet med at fyll og andre utskeielser ikke sto i forhold til byens folkemengde, sendte Røhne saken til Justisdepartementet. Da fikk han tillatelse til å arrangere dansekvelder annenhver søndag fra kl. 17.00 til kl. 22.00. Røhnesalen i annen etasje er på 70 kvm, har vært både teater-, kino- og konsertsal, samt arena for folkemøter m.m. I 1864 ble 50 årsjubileet for 1814 feiret i Røhnesalen med flere hundre mennesker til stede. Den var en kulturarena frem til 1910, da Olaus Steruds systue etablerte seg der med 19 syersker i arbeid. Her ble Hamars første kvinnelige fagforening, «Syerskenes forening» stiftet i 1913 av modige syersker som sto opp for sin rett, godt ledet av syerske Kristine Andreassen.
Røhnegården ble fraflyttet i 1975, og kun sporadisk benyttet. Manglende vedlikehold gjorde at gården var svært forfallen da den i 2011 fikk nye eiere.
