Hus med blå skilt

Da Hamar ferret sitt 100-års jubileum hadde utgravningen av bispegården på Domkirkeodden nettopp kommet igang, og som denne artikkelen viser spilte den en betydelig rolle i jubiuleumsåret. Illustrasjonen, (lånt fra digitalmuseum) viser hvordan borgen kan ha tatt seg ut i sine velmaktsdager.

Hamarkaupangen sto sentralt da svenskekongen Karl Knutsson Bonde ble kåret til norsk kongen i 1449. Etter kongekårigen i bispeborgen gikk turen rett til Trondheim, der han ble kroner i Nidarosdomen. Men etter kort tid ble han utmanøvrert av den daske kongen Christian. Norgeshistorien hadde tatt en annen retning om dette ikke hadde skjedd. Under byjubileet neste år kan en også markere at det er 575 års siden kongevalget i Hamar!

Med den flotte tegningen av Oddmund Mikkelsen fra hans tid i Hamar Dagblad har vi kommet til et av høydepunktene i Hamarkrøniken; den fargererike og utrolige beskrivelsen av sjøormen, som sammen med andre jærtegn varslet fangetagingen av biskop Mogens. Det er mange sjøormhistorier rundt om i verden, men knapt noen er så fargerik som denne! Det kan være en av hovdårsakene til at de øvrige beskrivelsene i Hamarkrøniken er tatt med ganske stor skepsis. Derfor er det verdt å merke seg at georadarundrsøkelsene av kaupangen, og sommerens utgravning viser at krøniken har mere rett enn hva ekspertisen har trodd, i hvert fall når det gjelder gatestrukturen. Neste uke er vi kommet tll veis ende i vår gjengivelse av krøniken, med den dramatiske tilfangetagingen av biskop Mogens, som ba en Bøn og "med grædende Taare sagde vale, vale, vale.

Nå har vi kommet til den tredje siste "episoden" av Hamarkrøniken. Her får vi navnene på de som var biskoper fram til reformasjonen. Vi får også navnene på "Evangeliske bisper over Oslo og Hammer Stifter". Vi nevner spesielt han som grunnla Hammer bispdømme, den engelske kardinalen Nicolas Breakspeare, som i 1154 ble valgt til pave, og tok navnet Hadrian IV. Han er fortsatt den eneste brite som er valgt til pave. På sin runde i Skandinavnia opprettet han Trondheim erkebispesete, Hamar bispedømme og katedralskolene i Oslo, Trondheim, Bergen og Hamar.. Verdt å nevne er det vel også at den første biskopen, Arnalder, hadde en fortid på Grønland. Biskop Torfinn, som har gitt navn til St.Torfinns menighet og kirke, var den 10 i rekken av Hamarbisper.

Nå har vi kommet til den fjerde av i alt sju etapper, som til slutt gir en komplett Hamarkrønike. Denne gangen dreier det seg hovedsaklig om en beskrivelse av Hammer by. Og vi leser om han som grunnla Hammer Bispedømme, med domkirken, katedralskolen og St. Olavs kloster. Det var den engelske kardinalen Adrian Angus. Som senere ble pave under navnet Hadrian IV. Hans engelske navn var Nicolas Breakspear. Han var den første, og fortsatt også den eneste brite som er valgt til pave. På bildet ser vi en del av en mur som etter. alt å dømme tilhører St. Olavs kloster. Det ble avdekket, og raskt tildekket igjen, i 1971. Der fant man to slike brede murer.

I denne etappen i vår gjengivelse av Hamarkrøniken har vi kommet til hvordan byen var organisert. Vi leser om "Hammer bys Vaaben", som var en "Urbane med Udslagne Vinger udi Toppen på en Fure Træ, som voxer grønt". Og vi leser om "kjøbmændene" som fraktet varer fra "Oslo til Stalsberg, siden fra Stalsberg til Eidsvold, fra Eidsvold tl Hammer by", med blant annet Salt, Vin, Mjød, Olie". Vi leser om fengslet, som ble kaldt. Mørkestuen, og mye mer! Dette er den tredje av i alt sju etappene. vi har den krøniken i.

Her kommer avsnitt to i vår gjengivelse av Hamarkrøniken, som vi deler i sju "bolker" med ca en ukes mellomrom. Her får vi et nærbilde av hvordan Hammars kjøpsted skal ha framstått omkring år 1300, omtrent midtveis i kaupangene historie.

Hamarkrøniken har vært mye i vinden siden georadarundersøkelser i fjor fant spor av gatestruktur og bebyggelse. -Det ser ut til at krøniken er riktigere enn vi har antatt, sa museumsdirektør Per Øyvind Riise. Og i år ha utgravinger bekreftet det. Ved å gjengi Hamarkrøniken i sin helhet, i en rekke større "episoder", ønsker Hamar historielag å gi sitt bidrag til at Hamars eldste bok blir enda mere kjent og lest. Her er første "episode"

Domkirkeruinene, slik de sto i århundrer var et flott syn, men kulde, regn, is og snø, var skadelig for de. Fagfolk var dypt bekymret for den tiltagende forvitringen, det ble hevdet at ruinene kunne rase. Derfor var det på høy tid at vernebygget ble satt opp, og ruinene flytte innendørs. Bildene du nå skal få se ble tatt en sen vinter en gang på 1970-tallet.

Sjøormen i Mjøsa var ikke en engangsforetelse, slik Hamar-krønikens fagrerike beretning kan få oss til å tro. Mikael Andersson Aalborg, som var sogneprest i Vang fra 1610 til 1626 hevdet at sjøormen var sett tre ganger i perioden 1610-1623. Så sent som i 1821 skrev professor Cr. F. Sundt at det fra «umindelige tider tilbake beretter sagnet at man i Mjøsen har sett en stor sjøslange, og sannheten herav er i de seneste år fullkommen bekreftet»! På bildet ser vi Sjøormskjæret. Bispens dreng kan ha stått omtrent der fotografen har stått.